Aase Bjerkholt: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Aase Bjerkholt|Aase Ingerid Nathalie Bjerkholt]]''' (født Aase Ingerid Nathalie Olsen Hankø [[16. januar]] [[1915]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[16. august]] [[2012]] i [[Oslo]]) var statsråd i [[Einar Gerhardens tredje regjering]] og [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]], og lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] i Oslo.

Hun ble født på [[Rikshospitalet]] i Kristiania, og var datter av montør Nils Ingvald Olsen Hankø (1890–1971) og syerske Inga Alvilde Thorvaldsen (1888–1973). Da hun ble født bodde familien i [[Eugenies gate (Oslo)|Eugenies gate]] 22A. Senere er de registrert på adressa [[Stortorvet (Oslo)|Torvet]] 12-5, som lå der vi i dag finner [[Glasmagasinet]]. Aase Hankø gikk på [[Vaterland skole (Oslo)|Vaterland skole]] fra 1921 til 1923. Så flytta familien til [[Onsøy]], der foreldrene var fra, og hun gikk på [[Vikane skole (Onsøy)|Vikane skole]] fra 1923 til 1928. Så fulgte [[Onsøy framhaldsskole]] 1928 til 1929, før det bar tilbake til Oslo og [[Otto Treiders Handelsskole]] i 1930. Dette var ikke førstevalget hennes; hun hadde søkt på [[Kystskipperskolen]]. Men tiden var ikke moden for en kvinnelig skipper, så hun fikk avslag på søknaden og måtte søke en utdanning som var mer «passende» for ei kvinne. Hun tok også tilleggsutdanning på [[Fredrikstad Handelsskole]], og hun fikk politisk opplæring på [[Sosialistisk Aftenskole]] i 1938–1939.

I august 1939 gifta hun seg med advokat [[Magnus Bjerkholt]] (1907–1990). De fikk fire barn sammen.  

I 1938 fikk hun jobb i [[Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund]] (nå Handel og Kontor), og ble mer aktiv innenfor arbeiderbevegelsen. Etter krigsutbruddet arbeidet hun ved et feltlasarett i [[Åndalsnes]] i april-mai 1940. Hennes politiske karriere skjøt fart i 1945, da hun ble valgt inn i bystyret i Oslo, hvor hun satt til 1947. I denne perioden var hun også leder i Oslo og Akershus distriktslag av [[AUF]]. Fra 1951 til 1955 var hun varamedlem i formannskapet i Oslo.  Tiden som statsråd begynte da hun i august 1955 ble konsultativ statsråd i [[Departementet for familie- og forbrukersaker]]. I desember 1956 ble hun så statsråd samme sted. Mens hun fortsatt hadde denne posten var hun fra 4. januar til 4. februar 1963 også konstituert statsråd i [[Sosialdepartementet]]. Den 28. august 1963 måtte Einar Gerhardsens tredje regjering gå som følge av [[Kings Bay-ulykka]], men mindre enn en måned etter var hun tilbake som statsråd for familie- og forbrukersaker. Hun ble sittende i den posten til Einar Gerhardsens fjerde regjering gikk av 12. oktober 1965 etter nederlag i stortingsvalget. Aase Bjerkholt var eneste kvinne i begge disse regjeringer. Familie- og forbrukerdepartementet hadde få egne saksområder, og jobba primært overfor andre departementer. De var blant annet sterkt involvert i u-hjelpsprosjekter sammen med [[Utenriksdepartemenet]]. En annen sak hun jobba med, og som langt på vei gjennomsyra alt hun arbeida med, var likestilling. Hennes egne erfaringer førte til at hun var opptatt av likestilling i skolen, slik at jenter kunne få den samme utdanninga som gutter. Hun arbeide også for å få flere industriarbeidsplasser, noe som ville gagne kvinner i distriktene som ofte hadde enda færre muligheter enn kvinner i byene.

I tillegg til sin statsrådspost hadde Aase Bjerkholt gjennom sin politiske karriere et stort antall offentlige verv og tillitsverv i arbeiderbevegelsen. Ikke minst var hun sentral i [[Arbeiderpartiets kvinnebevegelse]], der hun var nestleder fra 1953 og leder fra 1963. Som leder i kvinnebevegelsen ble hun også medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. De politiske vervene viser en stor spennvidde i hennes engasjement, fra styret i [[Den Norske Opera]] til [[Bransjerådet for skogbruket]]. Flere av vervene var knytta til u-hjelp, et av hennes saksområder som statsråd. De siste vervene hadde hun til 1983, da hun var 68 år gammel. Utenom politikken var hun styreleder for [[Rachel Grepp-heimen]] fra 1967 til 1977. [[Mødrehjem]] var en sak som opptok henne, og hun var også en periode styreleder i [[Styret for Sebbelows stiftelse for enslige mødre]] og medlem i Barnehjemsutvalget i Oslo.