276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
|||
| (18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Adelsloven]]''' (fullstendig navn: ''Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder'') ble den [[1. august]] [[1821]] vedtatt av [[Stortinget]]. | {{thumb|Baroniet Rosendal 1705.jpg|[[Baroniet Rosendal]] var det eneste [[baron]]iet som ble opprettet i Norge. Grunnloven av 1814 fastslo at ingen nye baronier kunne bli opprettet, og etter adelsloven av 1821 ble heller ikke tittelen videreført til nye arvinger.|maler=Hans Sager (1705).}} | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg|Ett av to [[grevskap]] i Norge var [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]]. Denne illustrasjonen fra boka ''Nordiska taflor'' viser fasaden på [[Jarlsberg hovedgård]].}} | |||
'''[[Adelsloven]]''' (fullstendig navn: ''Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder'') ble den [[1. august]] [[1821]] vedtatt av [[Stortinget]]. Loven satte i gang prosessen med å avskaffe [[adel]]ige titler og privilegier i Norge. Personer som allerede hadde disse titlene og privilegiene fikk stort sett beholde dem, men de ble ikke lenger videreført til nye slektsledd. | |||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| Linje 5: | Linje 7: | ||
==Konsekvenser== | ==Konsekvenser== | ||
{{thumb|Harald Wedel Jarlsberg.jpg|Harald baron Wedel-Jarlsberg (1811–1897) var en av de siste adelige i Norge.|maler=[[Asta Nørregaard]]/[[Oslo Museum]] (1914)}} | |||
Den siste norske | Adelsloven av 1821 «avskaffet» ikke adelen, men iverksatte en langvarig avskaffelse av adelskap og herunder titler og privilegier. De som allerede hadde adelige titler og privilegier, fikk i all hovedsak beholde disse: Alle som beviste sitt adelskap for seg selv og sine ektefødte barn, født før lovens kunngjørelse, fikk beholde adelskap og eventuell tittel så lenge de levde, samt privilegier som ikke var i strid med Grunnlovens § 108. Det gjaldt blant annet skattefrihet for setegårder. Det viktigste unntaket fra denne regelen var at [[Leksikon:Hals- og håndsrett|hals- og håndsretten]] og [[Leksikon:Birk|birkeretten]], rettigheter som gav adelsherrer juridisk myndighet over bønder på sine gods, ble inndratt av staten umiddelbart. | ||
Ettersom også unge barn var blant de som fikk beholde titler og privilegier i egen livstid, hadde Norge faktisk [[Adelige personer i Norge etter 1821|en liten, offentlig anerkjent adel]] like til begynnelsen av 1900-tallet. Den siste norske greven med offentlig anerkjennelse, var [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)|Peder Anker grev Wedel Jarlsberg]], som hadde lensgrevelig rang.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Wedel_Jarlsberg Wedel Jarlsberg].</ref> Hans yngre brødre var baroner, og av dem døde [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald baron Wedel-Jarlsberg]] i 1897. Søskenbarnene [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)|Ulriche Antoinette de Schouboe]] (1813–1901) og [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)|Julie Elise de Schouboe]] (1813–1911), samt [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]] (1821–1907), døde tidlig på 1900-tallet som noen av de siste som hadde hatt offentlig anerkjennelse som adelige. | |||
Etterkommerne av disse slektene er imidlertid fortsatt anerkjent som adelige i [[Danmark]]: [[Dansk Adels Forening]] utgir fortsatt jevnlig sin ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'', der de også teller norske medlemmer, og regner med at om lag 900 personer som bor i Norge i dag hører til en gammel dansk-norsk adelsslekt.<ref>[http://adelsforeningen.dk/mere/norge Dansk Adels Forenings nettsider].</ref> | |||
==Reaksjoner== | ==Reaksjoner== | ||
Motstanden mot Adelsloven var forholdsvis svak og uten bred tilslutning. Det kan forklares med | {{thumb|Eidsvold-galleri - no-nb digibok 2012080808002-86.jpg|Eidsvollsmannen Severin Løvenskiold markerte seg som motstander av adelsloven. Illustrasjon fra boka ''Eidsvold-galleri'' av Paul Botten-Hansen.}} | ||
Motstanden mot Adelsloven var forholdsvis svak og uten bred tilslutning. Det kan forklares med tre faktorer: For det første hadde mange nordmenn som hadde adelskap i Norge også dansk adelskap, og dermed forble de adelige; for det andre hadde landet en fåtallig adel uten større makt, der mange bodde utenlands; for det tredje stemte prinsippet med å avskaffe arvelige privilegier godt overens med datidens politiske idealer. | |||
Motstanden fant sitt tydeligste uttrykk i [[Severin Løvenskiold]], som allerede i 1814 hadde kjempet mot folkestyret og som arbeidet for å stanse Adelsloven.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Severin_L%C3%B8venskiold/utdypning Severin Løvenskiold – utdypning (NBL-artikkel)]</ref> Løvenskiold mente blant annet at kongen, og dermed rikets regjering, hadde skjenket hans familie evig adelskap, og adelsbrevet av 1739 benytter uttrykket «til evig tid».<ref>Quisling, J.L. (1921): [http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html Løvenskioldslegten]</ref> Samtidig fastslo Grunnlovens § 97 at «[i]ngen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft»<ref>Stortinget.no: [http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/ Grunnloven fra 1814]</ref> | Motstanden fant sitt tydeligste uttrykk i [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]], som allerede i 1814 hadde kjempet mot folkestyret og som arbeidet for å stanse Adelsloven.<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Severin_L%C3%B8venskiold/utdypning Severin Løvenskiold – utdypning (NBL-artikkel)]</ref> Løvenskiold mente blant annet at kongen, og dermed rikets regjering, hadde skjenket hans familie evig adelskap, og adelsbrevet av 1739 benytter uttrykket «til evig tid».<ref>Quisling, J.L. (1921): [http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html Løvenskioldslegten]</ref> Samtidig fastslo Grunnlovens § 97 at «[i]ngen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft»<ref>Stortinget.no: [http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/ Grunnloven fra 1814]</ref> | ||
==Original tekst== | ==Original tekst== | ||
| Linje 43: | Linje 50: | ||
Jonas Collett, i Statsministerens Fraværelse. P. C. Holst. | Jonas Collett, i Statsministerens Fraværelse. P. C. Holst. | ||
|} | |} | ||
=== Forklaring === | |||
Ikke bare kan språket i loven være vanskelig å trenge gjennom, men det kan også være vanskelig å få oversikt over de praktiske konsekvensene av dette. Det er derfor greit å se på de faktiske virkningene av loven. | Ikke bare kan språket i loven være vanskelig å trenge gjennom, men det kan også være vanskelig å få oversikt over de praktiske konsekvensene av dette. Det er derfor greit å se på de faktiske virkningene av loven. | ||
| Linje 53: | Linje 62: | ||
* §7: De da levende adelige måtte da det neste Storting ble samla legge fram dokumentasjon på sine titler. Dersom de ikke gjorde det, ville de ikke bare miste titlene, men også enhver framtidig rett til å kreve dem tilbake. | * §7: De da levende adelige måtte da det neste Storting ble samla legge fram dokumentasjon på sine titler. Dersom de ikke gjorde det, ville de ikke bare miste titlene, men også enhver framtidig rett til å kreve dem tilbake. | ||
== | ==Fotnoter== | ||
<references /> | |||
== | == Se også == | ||
* [[Adelige personer i Norge etter 1821]] | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Paulsen, P.I. | * Birch-Reichenwald, Peter ofl.: ''Storthings-efterretninger : 1814-1833 : udgivne efter offentlig Foranstaltning''. Bind 2: ''Tredie ordentlige Storthing 1821, andet overordentlige Storthing 1822 samt fjerde og femte ordentlige Storthing 1824 og 1827''. Utg. Jacob Dybwad. Christiania. 1878. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042608044}}. | ||
* Paulsen, P.I.: ''Norges lover 1682-1936''. Utg. I kommisjon hos Fagbokforl. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016102848612}}. | |||
==Utgående lenker== | ==Utgående lenker== | ||
* [ | * [https://www.genealogi.no/adel-middelalder/adelsprosjektet/adel-1814-1824/ Opphevelsen av de adelige privilegier i Norge, 1814-1824] på [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s nettsider, opprinnelig publisert på Adelsprosjektet/Tore Vigerusts nettsider. | ||
* [http://www.hoelseth.com/acts/act18210801.html Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder] på Dag Trygsland Hoelseths nettsider. | * [http://www.hoelseth.com/acts/act18210801.html Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder] på Dag Trygsland Hoelseths nettsider. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Lover]] | [[Kategori:Lover]] | ||
[[Kategori:Adel]] | [[Kategori:Adel]] | ||