Adolf Houg: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Adolf Houg (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 11:36

3 924 byte lagt til ,  21. feb. 2018
FV-kandidatur
Ingen redigeringsforklaring
(FV-kandidatur)
(24 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Adolf Houg]]''' (født 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Houg var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1896, skolebestyrer fra 1898 og rektor/skoleinspektør samme sted 1918-1931. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg "mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen". Adolf Houg var ordfører i Gjøvik i 1906 og representerte da [[Venstre]]. Seinere ble han mer konservativ. På 1920-tallet var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.
<onlyinclude>{{thumb|Adolf Houg.jpg|Adolf Houg.|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}
'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved [[Gjøvik skole]] i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]].</onlyinclude>


Houg var filologutdanna, med embetseksamen fra 1892. I 1901 meddelte [[Aftenposten]] at han var innvilga 800 kr. i reisestipend "for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget."
== Bakgrunn ==
<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>


Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen]] 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (bydel i Gjøvik)|Kirkeby]].
Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad skole|Fredrikstad kommunale høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.


== Til Gjøvik ==
Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».
Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.
Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Først var det snakk om at Houg hadde «erklært sig villig til at underskrive det [[frisindede venstre]]s valgprogram» og bli varakandidat for Høyres [[Axel Thallaug]] i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''. Dette partibyttet skjedde ikke og Houg stilte for Venstre. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.
Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}
== Familie ==
I september 1897 giftet han seg med Anna Marie Braastad fra [[Bråstad (Gjøvik)|Bråstad]] i [[Vardal]]. De fikk sju barn mellom 1898 og 1908; [[Marit Schjøll|Marit]], [[Astfrid Houg|Astfrid]], [[Alf Houg|Alf]], Olav, [[Ragnar Houg|Ragnar]], Sverre og [[Signe Houg|Signe]]. Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården.
Han led av en sykdom de siste årene av sitt liv, og døde av komplikasjoner etter en operasjon høsten 1931, kun 64 år gammel.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».
*{{folketelling |pf01053257027644|Adolf Houg|1885|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling |pf01037076002203|Adolf Houg|1900|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling |pf01036423003687|Adolf Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*«Valget i Mjøsbyerne», ''Oplandenes Avis'' 19. august 1912
*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.
*[[Ingolf Leivestad|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.
*Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13.
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]
*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]
*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]


*Aftenposten, 29. mai 1901: "Reisestipendier".
==Eksterne lenker==
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00502&gardpostnr=434&personpostnr=2203&merk=2203#ovre Folketellinga i 1900 for Gjøvik]
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: "Slik blir Houggården".]


* {{hbr1-1|pf01036423003687|Adolf Houg}}.


{{DEFAULTSORT:HOUG, ADOLF}}
{{DEFAULTSORT:HOUG, ADOLF}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Rektorer]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1867]]
[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
{{F1}}
Morten Haave (MortenHV)
Skribenter
9 935

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/150583...1024091»

Navigasjonsmeny