Agmund Hole: Forskjell mellom sideversjoner

utvidar artikkelen
(utvidar artikkelen)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
'''[[Agmund Hole]]''' (fødd 26. februar 1878 i [[Sunnylven]], død 1940) var lærar, kordirigent og aktiv fråhaldsmann. Frå 1899 til 1939 var Hole lærar i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]]. Han var òg forretningsførar for Vardal likningsvesen i fire år og formann/forretningsførar for provianteringsrådet i eitt år.
'''[[Agmund Hole]]''' (fødd 26. februar 1878 i [[Sunnylven]], død 1940) var lærar, kordirigent og aktiv fråhaldsmann. Frå 1899 til 1939 var Hole lærar i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]]. Han var òg forretningsførar for Vardal likningsvesen i fire år og formann/forretningsførar for provianteringsrådet i eitt år. Hole er ikkje minst kjend for å ha samla gamle folkeviser og folkemusikk frå [[Vardal]]. [[Agmund Holes veg]] i Hunndalen er oppattkalla etter han.


Han var son av kyrkjesongar Ivar Hole og Anne Nilsdotter. Agmund Hole tok eksamen ved [[Volda lærarskule]] i 1899. Som nyutdanna vart han i 1899 tilsett ved Blomhaug skole på industristaden Hunndalen i dåverande [[Vardal kommune]] og vart snart fyrstelærar ved skulen. Hole var tilsett ved same skule til han gjekk av med pensjon i 1939, altså etter 40 år.
== Bakgrunn og familie ==
 
Han var son av kyrkjesongar Ivar Hole og Anne Nilsdotter. Mora vart tidleg enkje, den yngste var så vidt fødd da mannen døydde. Ungane vart strengt oppdregne og tidleg opplært til arbeid. Mora var kristen og overtydd fråhaldskvinne, og dette var verdiar som vart overførde til sonen Agmund.
 
Agmund Hole vart gift med Anna Johnsdotter (1881-1958), frå garden Øvre Nygard i Hunndalen. Dei fekk ein son og døtrene Målfrid (1907-87) og Astrid.
 
== Lærar i Hunndalen ==
 
Agmund Hole tok eksamen ved [[Volda lærarskule]] i 1899. Der fekk han rektor Kårstad som lærar, og Hole sette stor pris på han.
 
Som nyutdanna vart han i 1899 tilsett i Steinberg skulekrins på industristaden Hunndalen i dåverande [[Vardal kommune]]. Etter 4-5 år vart skulestaden [[Blomhaug skole|Blomhaug]] bygd, oppattkalla etter prost [[Peter Blom]]. Hole kjende Blom godt, så det skal ha vore han som foreslo namnet. 
 
Agmund Hole vart snart fyrstelærar ved Blomhaug. Hole var tilsett ved same skule til han gjekk av med pensjon i 1939, altså etter 40 år. Ifølgje dottera Målfrid hadde faren et «lyst kristensyn som han forsøkte å formidle i skolegjerningen og gjennom sangen, og gjennom det kristen/sosiale foreningsarbeidet han deltok i.»
 
== Song og musikk ==


Hole var engasjert i song og musikk, og hadde ifølgje bokverket ''[[Norske skolefolk]]'' leia «eit, tvo eller tre songkor kvart år sidan 1900». På 1930-talet hadde han barnekor og to blanda kor. Han ga i 1930 ut ''Håndbok for korsangere'' og samla inn mykje tradisjonsmusikk frå Vardal.
Hole var engasjert i song og musikk, og hadde ifølgje bokverket ''[[Norske skolefolk]]'' leia «eit, tvo eller tre songkor kvart år sidan 1900». På 1930-talet hadde han barnekor og to blanda kor. Han ga i 1930 ut ''Håndbok for korsangere'' og samla inn mykje tradisjonsmusikk frå Vardal.


Eit anna interessefelt var fråhaldssaka. Han arbeidde innanfor D.N.T. og var i mange år formann i Vestopland fylkeslag.
Eit anna interessefelt var fråhaldssaka. Han arbeidde innanfor D.N.T. og var i mange år formann i Vestopland fylkeslag. Han leia òg barneavholdslaget i Hunndalen.
 
Agmund Hole vart gift med Anna Johnsdotter (1881-1958), frå garden Øvre Nygard i Hunndalen. Dei fekk ein son og døtrene Målfrid (1907-87) og Astrid.


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer