Agnar Kaarbø (1881–1962): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Agnar Kaarbø (1881–1962) (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mai 2019 kl. 07:22

1 406 byte lagt til ,  12. mai 2019
→‎Bakgrunn og familie
mIngen redigeringsforklaring
Tagg: 2017-kilderedigering
(22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Agnar kaarbø.jpg|Bildetekst kommer her. |Ukjent fotograf.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Agnar Kaarbø 4.jpg|Agnar Kaarbø|Ukjent}}
[[Bilde:Sildoljefabrikk.jpg|thumb|Sildoljefabrikken på Skjærstad i Kasfjord der Agnar Kaarbø konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. (Foto: Sør-Troms Museum.)]]
'''[[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]]''' (født 19. april [[1881]] i [[Harstad]], død [[1962]]) var maskiningeniør og veftsdirektør ved [[Bodø Skipsverft]] og [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Kaarbø utviklet Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg.
'''Agnar Kaarbø''' (født 19. april [[1881]] i [[Harstad]], død [[1962]]) var maskiningeniør og veftsdirektør ved [[Bodø Skipsverft]] og ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier [[Rikard Kaarbø]].


Agnar Kaarbø studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Deretter hadde han praksis ved det som senere ble [[Bergens Mek. Verksted]] (BMV), og ved skipsverft i Skottland. Hans bror [[Reidar Kaarbø]], som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, leide Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør i [[1907]]. I [[1915]] fikk Agnar stipend til en studiereise til USA. Etter først å ha vært i San Francisco, tok han seg jobb i Cleveland, Ohio hvor en svoger var bruingeniør. I [[1917]] ble bodøbedriften solgt til [[Ragnar Schjølberg]] – en sentral industrimann i [[Nordland fylke]].
Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på [[Harstad Høyre]]s liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører [[Alf Haaland]]. Han ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted. Valget ga forsvarsbyen Harstad sin kommunistiske ordfører [[Sigurd Simensen]]. </onlyinclude>


I [[1920]] kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde [[Skjærstad Sildoljefabrikk]] i Kasfjorden og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står  fortsatt ([[2012]]) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [http://stmu.no/default.aspx?subAction=RegionMuseet&Action=Department&Museumsenhet=Skj%C3%A6rstad%20Sildoljefabrikk&pkMuseumsenhet=7&pkEnhetArtikkel=24&pkDepartment=1]
== Bakgrunn og familie ==
Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier [[Rikard Kaarbø]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth Kaarbø]], gift med Helga Dahl fra [[Trondheim]]. De fikk fem barn.


I [[1925]] ble han igjen leder for [[Bodø Skibsverft og Mekanisk Verksted A/S]] og ble i [[Bodø]] til [[1929]], da han ble oppfordret av [[Senjens Privatbank]] til å danne et selskap av «almeninteressenter» for å overta det konkursrammede [[ Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]], men dette førte ikke frem.
Kaarbø studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Deretter hadde han praksis som konstruktør ved [[Bergens Mek. Verksted]] (det som senere ble [[Bergens Mek. Verksteder]] (BMV), og ett år ved skipsverft i Glasgow, Skottland. Hans bror [[Reidar Kaarbø]], som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, eide også  Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør fra [[1907]]. Mens han var i Bodø hadde han utenlandsreiser med teknikerstipend til USA. Dessuten gjorde han en studiereise til England, Holland, Danmark og Sverige.


I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S med ham selv og hans hustru med 41 aksjer og hans bror [[Einar Kaarbø]] (f. 1884) med 39 aksjer. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Einar Kaarbø hadde utdannelse fra [[Landbrukshøyskolen på Ås]] og hadde vært dampskipsekspeditør siden [[1919]]. Under [[Første verdenskrig]] hadde han vært rasjoneringsinspektør for Tromsø amt ([[Troms fylke]]). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale provianteringsrådet i 1917. Under [[Andre verdenskrig]] satt han fengslet i tysk tukthus i halvannet år for deltakelse i motstandsgruppen til [[Per Spilling]]. Som sin bror satt også Agnar Kaarbø i tysk fangenskap under Andre verdenskrig. Einar Kaarbø fratrådte som kontorsjef i [[1957]].
== Til USA ==


Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på [[Harstad Høyre]]s liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører [[Alf Haaland]], og ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted.
I [[1915]] fikk han et reisestipend til verdensutstillingen dette året i San Fransisco. Deretter tok han seg jobb i Cleveland, Ohio hvor en svoger var bruingeniør. Familien kom over året etter. Han arbeidet ved flere fabrikker i Ohio før familien reiste tilbake til Norge i 1919. Her arbeidet han en kort tid i Patentstyret i Oslo. I mellomtiden ([[1917]]) hadde bodøbedriften blitt solgt til [[Ragnar Schjølberg]] – en sentral industrimann i [[Nordland fylke]].</onlyinclude>


Agnar Kaarbø gjorde en viktig innsats for å utvikle Kaarbøverkstedets vinsjproduksjon - i tillegg til stillingen som bedriftsleder. Han arbeidet også iherdig i 16 år for å skaffe bedriften en tørrdokk. Og det ble han som var ansvarlig for den tekniske prosjekteringen av dokkanlegget som sto ferdig i [[1953]] og kunne ta båter på opptil 125 meters lengde.
== Tilbake til Nord-Norge ==
{{thumb høyre|Sildoljefabrikk.jpg|Sildoljefabrikken på Skjærstad i Kasfjord der Agnar Kaarbø konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne.|[[Sør-Troms Museum]]}}
I [[1920]] kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde [[Skjærstad Sildoljefabrikk]] i Kasfjorden, der han var medeier, og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står  fortsatt ([[2018]]) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [http://stmu.no/default.aspx?subAction=RegionMuseet&Action=Department&Museumsenhet=Skj%C3%A6rstad%20Sildoljefabrikk&pkMuseumsenhet=7&pkEnhetArtikkel=24&pkDepartment=1]


== Kilder ==
I [[1925]] ble han igjen leder for [[Bodø Skibsverft og Mekanisk Verksted A/S]] og ble i [[Bodø]] til [[1929]], da han ble oppfordret av [[Senjens Privatbank]] sammen med andre til å danne et selskap av «almeninteressenter» for å overta det konkursrammede [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]], men først i 1931 ble det enighet med banken om betingelsene.
 
== Kaarbøs Mek. Verksted A/S ==
 
I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S med seg selv og hans hustru med 51,25% av aksjene og hans bror [[Einar Kaarbø]] (f. 1884) med 48,75%. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Einar Kaarbø hadde utdannelse fra Landbrukshøyskolen på Ås, som langt seinere ble til [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] og hadde vært dampskipsekspeditør siden [[1919]]. Under [[Første verdenskrig]] hadde Einar vært rasjoneringsinspektør for Tromsø amt ([[Troms fylke]]). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale provianteringsrådet i 1917. Under [[Andre verdenskrig]] satt Einar fengslet i tysk tukthus i halvannet år for deltakelse i motstandsgruppen til [[Per Spilling]]. Som sin bror ble også Agnar Kaarbø arrestert og satt fengslet i Tromsø i et par måneder. Einar Kaarbø fratrådte som kontorsjef i [[1957]].
 
Agnar Kaarbø gjorde en viktig lederinnsats for å utvikle Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Han arbeidet også iherdig i 16 år for å skaffe bedriften en tørrdokk. Og det ble han som var ansvarlig for den tekniske prosjekteringen av dokkanlegget som sto ferdig i [[1953]] og kunne ta båter på opptil 125 meters lengde. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord».
Begge sønnene til Agnar Kaarbø, Rikard og Erik, gikk etter endt utdannelse inn i bedriften. I 1959 gikk han av og overlot ledelsen av verftet til sønnene.
 
== Kilder og litteratur ==
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036895004165 Folketellinga 1910 for Bodø]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036895004165 Folketellinga 1910 for Bodø]
*Gulowsen, Jon; ''Nordnorsk for egen maskin – verkstedindustrien i Harstad 1895-1995''. Harstad 1995.
*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk- og for egen maskin – verkstedindustrien i Harstad 1895-1995'', Harstad 1995.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'', Harstad 2003.
*Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst ]] 2012.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pv00000000173145|Agnar Kaarbø}}.


{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Agnar}}
{{DEFAULTSORT:Kårbø, Agnar}}
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1962]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1962]]  
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Direktører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
{{F2}}
Gunnar Reppen
Skribenter
15 705

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/276276...1286653»

Navigasjonsmeny