Agnar Kaarbø (1881–1962): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Justering av egen tekst) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]]''' (født 19. april [[1881]] i [[Harstad]], død [[1962]]) var maskiningeniør og veftsdirektør ved [[Bodø Skipsverft]] og [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier [[Rikard Kaarbø]]og[[ Anna Elisabeth Lund Kaarbø|Anna Elisabeth Kaarbø]], gift med Helga Dahl fra [[Trondheim]]. De fikk fem barn. | '''[[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]]''' (født 19. april [[1881]] i [[Harstad]], død [[1962]]) var maskiningeniør og veftsdirektør ved [[Bodø Skipsverft]] og [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier [[Rikard Kaarbø]]og[[ Anna Elisabeth Lund Kaarbø|Anna Elisabeth Kaarbø]], gift med Helga Dahl fra [[Trondheim]]. De fikk fem barn. | ||
Kaarbø studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Deretter hadde han praksis ved det som senere ble [[Bergens Mek. | Kaarbø studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Deretter hadde han praksis ved [[Bergens Mek. Verksted]] (det som senere ble [[Bergens Mek. Verksteder]] (BMV), og ett år ved skipsverft i Glasgow, Skottland. Hans bror [[Reidar Kaarbø]], som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, eide også Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør fra [[1907]]. I 1910 gjorde Agnar en studiereise til England, Holland, Danmark og Sverige. | ||
I [[1915]] fikk han et reisestipend til verdensutstillingen dette året i San Fransisco. Deretter tok han seg jobb i Cleveland, Ohio hvor en svoger var bruingeniør. Familien kom over året etter. Han arbeidet ved flere fabrikker i Ohio før familien reiste tilbake til Norge i 1919. Her arbeidet han en kort tid i Patentstyret i Oslo. I mellomtiden [[1917]] hadde bodøbedriften blitt solgt til [[Ragnar Schjølberg]] – en sentral industrimann i [[Nordland fylke]].</onlyinclude> | I [[1915]] fikk han et reisestipend til verdensutstillingen dette året i San Fransisco. Deretter tok han seg jobb i Cleveland, Ohio hvor en svoger var bruingeniør. Familien kom over året etter. Han arbeidet ved flere fabrikker i Ohio før familien reiste tilbake til Norge i 1919. Her arbeidet han en kort tid i Patentstyret i Oslo. I mellomtiden ([[1917]]) hadde bodøbedriften blitt solgt til [[Ragnar Schjølberg]] – en sentral industrimann i [[Nordland fylke]].</onlyinclude> | ||
I [[1920]] kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde [[Skjærstad Sildoljefabrikk]] i Kasfjorden, der han var medeier, og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står fortsatt ([[2012]]) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [http://stmu.no/default.aspx?subAction=RegionMuseet&Action=Department&Museumsenhet=Skj%C3%A6rstad%20Sildoljefabrikk&pkMuseumsenhet=7&pkEnhetArtikkel=24&pkDepartment=1] | I [[1920]] kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde [[Skjærstad Sildoljefabrikk]] i Kasfjorden, der han var medeier, og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står fortsatt ([[2012]]) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [http://stmu.no/default.aspx?subAction=RegionMuseet&Action=Department&Museumsenhet=Skj%C3%A6rstad%20Sildoljefabrikk&pkMuseumsenhet=7&pkEnhetArtikkel=24&pkDepartment=1] | ||