Alen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Hentet fra: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alen&oldid=3190560)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:alenstav.jpg|thumb|350px|Gammel alenstav i [[ibenholt]]]]
{{thumb|Dansk alen01.JPG|Dansk alenstav, brukt som offisiell alen i Holbæk. Sjællandsk alen var påbudt ved handel i Norge fra 1541 til 1683.|Chris Nyborg|2008}}
'''Alen''' (av norrønt ''alin'' og eldre ''öln'', trolig av latin ''ulna'') er et urgammelt lengdemål som har vært brukt over store deler av verden siden antikken og trolig før det, herunder også utstrakt i Europa og Skandinavia. I Norge utgjorde alnet 62,75 cm da gikk ut av bruk, men det har variert i lengde gjennom historien. Dette gjelder også landene imellom, herunder også en rekke lokale variasjoner.
{{thumb|2829 alen fraa Aasskard.jpg|Alenstav fra Åsskard på Nordmøre.|Olve Utne|2008}}
'''[[Alen]]''' er et lengdemål som fra [[middelalderen]] og fram til siste del av 1800-tallet var i bruk i Norge. Lengden på en alen har dels endra seg over tid, og dels vært forskjellig avhengig av bruksområde, men befinner seg i hovedsak i spennet mellom 47 og 63 centimeter. Omregning mellom alen og andre lengdemål var i hovedsak 1 alen = 2 fot = 24 tommer.


==Historie==
Det finnes to definisjoner på alen som går tilbake til middelalderen. Det som på gammelnorsk ble kalt ''stikka'' var på omkring 55,3 cm, mens ''þumaloln'' ('tommel-alen') var på 6/7 stikke, det vil si 47,4 cm. Det antas at de opprinnelig hadde forskjellige bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i forskjellige deler av landet uavhengig av bruksområde.
Alen har vært brukt som lengdemål i mange land og har hatt mange benevnelser. Måleenheten kan ha oppstått i oldtidens Egypt, men ble trolig sterkt influert av de gamle grekerne og romerne og deles gjerne inn i henhold til romersk tradisjon; som [[fot (mål)|fot]]<sup>(I)</sup>, [[tomme (mål)|tomme]]<sup>(II)</sup>, [[linje (mål)|linje]]<sup>(III)</sup>, og [[skrupel (mål)|skrupel]]<sup>(IV)</sup>. [[Romertall]]ene i parentes er således opprinnelsen til apostrofene vi i dag bruker for å indikere fot' og tommer<nowiki>''</nowiki> internasjonalt.


Den opprinnelig alen var avstanden fra enden av en bøyd albue til tuppen på langfingeren (i Danmark, Norge, Sverige og på Island blant annet), pekefingeren eller lillefingeren. For en voksen mann utgjorde dette ca. 47 cm i [[norrøn tid]], men etter hvert økte lengden. Den har også variert over tid og fra land til land, og sågar fra sted til sted. I Skandinavia har det gjerne stått i et visst forhold til andre kroppsmål, som tommer og fot.
I 1541 ble sjællandsk alen påbudt ved handel i Norge. Den var på omkring 8/7 stikke eller 4/3 tommel-alen, det vil si 63,26 cm. I 1683 ble så alenet omdefinert til to rhinlandske fot, det vil si 62,8 cm.  


Etter at kristendommen ble innført til Skandinavia og kirkebyggene reiste seg rundt om i distriktene ble det vanlig å feste det lokale alenmålet på kirkedøren eller i umiddelbar nærhet av denne, slik at alle kunne finne det. Dit kom [[smed]]ene (i norrøn tid ble alle håndtverkere kalt smeder, uansett profesjon) for å justere og kontrollere sitt personlige alen, men også kundene for å kontrollere at de ikke var blitt lurt. Den dag i dag finnes det mange spor etter alenstikka i eldre skandinaviske og europeiske kirker.
Neste endring kom i 1824, da det ble justert til 62,75 cm.  


Om vi hadde brukt alen i Norge i dag hadde den tilsvart 60,96 cm om den britiske foten (''imperial foot'') hadde blitt lagt til grunn. Det tilsvaret 24 tommer á 2,54 cm eller 2 fot á 30,48 cm. Et alternativ hadde vært å redusere alnet til 50 cm og fortsatt å kalle det alen i stedet for halvmeter.
I 1870-åra ble [[det metriske system]] innført. Alen ble allikevel brukt i lang tid, på samme måte som vi fortsatt bruker fot og tommer i enkelte sammenhenger i dag. For å forenkle omregning ble en alen satt til 60 cm, men ettersom gamle måleredskapet ofte ble brukt i praktisk arbeid, holdt eldre mål seg lenge. På [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune|Rana]] er det dokumentert at den gammelnorske stikka ble brukt av båtbyggere så sent som i 1860-åra.


{{Wikipedia}}
I enkelte sammenhenger ble det brukt fynsk, jysk eller lybsk alen. Disse lå i spennet 56,6 til 57,7 cm.


[[Kategori:Mål og vekt]]
I forbindelse med tømmer- og sagdrift ble det brukt to spesielle alen. Skogalen ble brukt til måling av tømmer. Den var på 17/20 sjællandsk alen eller 22 skogtommer, det vil si 53,77 cm. I Rana ble det helt til slutten av 1800-tallet brukt en kortere skogalen på 21 tommer. En sagalen ble brukt som mål på lengden av sagskår ved langskjæring med håndsag, og var på 1 3/4 sjællandsk alen, det vil si hele 110,7 cm.
 
For å sikre riktige mål var det utplassert offisielle alenstaver mange steder i landet. Disse kunne man bruke for å skjære til egne stokker til måling.
 
==Galleri==
 
<gallery>
2830 alen fraa Aasskard detalj.jpg|Detalj av alenstaven fra Åskard. {{byline|Olve Utne|2008}}
Dansk alen02.JPG|Detalj av dansk alen fra Holbæk. {{byline|Chris Nyborg|2008}}
</gallery>
 
==Litteratur og kilder==
 
* [[Leksikon:Alen]].
{{Bm}}
 
[[Kategori:Måleenheter]]

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 08:11

Dansk alenstav, brukt som offisiell alen i Holbæk. Sjællandsk alen var påbudt ved handel i Norge fra 1541 til 1683.
Foto: Chris Nyborg (2008).
Alenstav fra Åsskard på Nordmøre.
Foto: Olve Utne (2008).

Alen er et lengdemål som fra middelalderen og fram til siste del av 1800-tallet var i bruk i Norge. Lengden på en alen har dels endra seg over tid, og dels vært forskjellig avhengig av bruksområde, men befinner seg i hovedsak i spennet mellom 47 og 63 centimeter. Omregning mellom alen og andre lengdemål var i hovedsak 1 alen = 2 fot = 24 tommer.

Det finnes to definisjoner på alen som går tilbake til middelalderen. Det som på gammelnorsk ble kalt stikka var på omkring 55,3 cm, mens þumaloln ('tommel-alen') var på 6/7 stikke, det vil si 47,4 cm. Det antas at de opprinnelig hadde forskjellige bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i forskjellige deler av landet uavhengig av bruksområde.

I 1541 ble sjællandsk alen påbudt ved handel i Norge. Den var på omkring 8/7 stikke eller 4/3 tommel-alen, det vil si 63,26 cm. I 1683 ble så alenet omdefinert til to rhinlandske fot, det vil si 62,8 cm.

Neste endring kom i 1824, da det ble justert til 62,75 cm.

I 1870-åra ble det metriske system innført. Alen ble allikevel brukt i lang tid, på samme måte som vi fortsatt bruker fot og tommer i enkelte sammenhenger i dag. For å forenkle omregning ble en alen satt til 60 cm, men ettersom gamle måleredskapet ofte ble brukt i praktisk arbeid, holdt eldre mål seg lenge. På Sunnmøre og i Rana er det dokumentert at den gammelnorske stikka ble brukt av båtbyggere så sent som i 1860-åra.

I enkelte sammenhenger ble det brukt fynsk, jysk eller lybsk alen. Disse lå i spennet 56,6 til 57,7 cm.

I forbindelse med tømmer- og sagdrift ble det brukt to spesielle alen. Skogalen ble brukt til måling av tømmer. Den var på 17/20 sjællandsk alen eller 22 skogtommer, det vil si 53,77 cm. I Rana ble det helt til slutten av 1800-tallet brukt en kortere skogalen på 21 tommer. En sagalen ble brukt som mål på lengden av sagskår ved langskjæring med håndsag, og var på 1 3/4 sjællandsk alen, det vil si hele 110,7 cm.

For å sikre riktige mål var det utplassert offisielle alenstaver mange steder i landet. Disse kunne man bruke for å skjære til egne stokker til måling.

Galleri

  • Detalj av alenstaven fra Åskard. Foto: Olve Utne (2008).
    Detalj av alenstaven fra Åskard.
    Foto: Olve Utne (2008).
  • Detalj av dansk alen fra Holbæk. Foto: Chris Nyborg (2008).
    Detalj av dansk alen fra Holbæk.
    Foto: Chris Nyborg (2008).

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Alen&oldid=2134331»