Alfred Evensen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(→‎CV: korrekt benevnelse på korps)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:


Evensen kom til Harstad i 1899 som elev ved [[Underoffiserskolens Musikkskole]], som ble etablert det året. I [[1902]] tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I [[1905]] avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran [[2. brigades musikkorps]]. I [[1911]] var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete [[6. Brigades Musikkorps]]. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han [[Harstad Papirforretning]] av [[Ivar Fredriksen]]. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i [[Bertheus J. Nilsen]]s gård på Torvet. Siden ble [[Fossum-gården]] på [[Rikard Kaarbøs plass]] revet, og Evensen kjøpte tomten i [[1914]]. I dette huset hadde [[Olaus Olsen Mosaas]] startet [[Harstad Papirforretning]] i 1902. </onlyinclude>  
Evensen kom til Harstad i 1899 som elev ved [[Underoffiserskolens Musikkskole]], som ble etablert det året. I [[1902]] tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I [[1905]] avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran [[2. brigades musikkorps]]. I [[1911]] var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete [[6. Brigades Musikkorps]]. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han [[Harstad Papirforretning]] av [[Ivar Fredriksen]]. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i [[Bertheus J. Nilsen]]s gård på Torvet. Siden ble [[Fossum-gården]] på [[Rikard Kaarbøs plass]] revet, og Evensen kjøpte tomten i [[1914]]. I dette huset hadde [[Olaus Olsen Mosaas]] startet [[Harstad Papirforretning]] i 1902. </onlyinclude>  
 
==Evensen som huseier==
I 1918 hadde Evensen bygd egen gård på Fossum-tomten, hvor han samlet den oppsplittede virksomheten til første etasje i huset. En av de første kjente ansatte i trykkeriet var 14-årige [[Aage Rønning]]. Han var her en tid før han i [[1912]] begynte i typograflære i [[Harstad Tidende]]. Den siste som arbeidet i trykkeriet til Evensen var typograf [[Peder L. Hanssen]], som senere kjøpte trykkeriet av Evensen. Årstallet for eierskiftet er usikkert, men det er grunn for å tro at det var i 1930. I våre kilder varierer navnet på trykkeriet mellom Evensens trykkeri, Evensens Akcidenstrykkeri og Harstad Papirforretnings trykkeri. Harstad Papirforretning (uten trykkeri) ble senere solgt til [[Arne Corneliussen]] ([[1897]]-[[1952]]) og videreført av sønnen [[Kjell Corneliussen]] i 1960-årene. Evensen-gården brant ned i 1992 og ble bygd opp i ny stil.
Ifølge Harstad Tidende 9. november 1968 kjøpte Evensen Håkons gate 6, senere kjent som Solheim gjestgiveri, i 1909 og bodde der til 1918. Da bygde han egen bygård på Fossum-tomten, hvor han samlet den oppsplittede virksomheten til første etasje i huset. En av de første kjente ansatte i trykkeriet var 14-årige [[Aage Rønning]]. Han var her en tid før han i [[1912]] begynte i typograflære i [[Harstad Tidende]]. Den siste som arbeidet i trykkeriet til Evensen var typograf [[Peder L. Hanssen]], som senere kjøpte trykkeriet av Evensen. Årstallet for eierskiftet er usikkert, men det er grunn for å tro at det var i 1930. I våre kilder varierer navnet på trykkeriet mellom Evensens trykkeri, Evensens Akcidenstrykkeri og Harstad Papirforretnings trykkeri. Harstad Papirforretning (uten trykkeri) ble senere solgt til [[Arne Corneliussen]] ([[1897]]-[[1952]]) og videreført av sønnen [[Kjell Corneliussen]] i 1960-årene. Evensen-gården brant ned i 1992 og ble bygd opp i ny stil.
{{thumb|Alfred Evensens båre mai 1942.jpg|Alfred Evensens båre er ankommet Harstad. [[Harstad Mandskor]] følger ham til graven.|[[Ole Toften]]}}
{{thumb|Alfred Evensens båre mai 1942.jpg|Alfred Evensens båre er ankommet Harstad. [[Harstad Mandskor]] følger ham til graven.|[[Ole Toften]]}}
 
==Hedret med statue==
17. august [[1953]] ble en 2,5 m høy statue av Alfred Evensen avduket i Harstad. Initiativet kom fra [[Harstad Mandskor]]. Billedhuggeren [[Kristoffer Leirdal]] i [[Trondheim]] sto for utførelsen. Statuen ble plassert i Parken; mellom [[Harstad kirke]] og [[Harstad stadion]], før den i [[1983]] ble flyttet til Generalhagen i sentrum.
17. august [[1953]] ble en 2,5 m høy statue av Alfred Evensen avduket i Harstad. Initiativet kom fra [[Harstad Mandskor]]. Billedhuggeren [[Kristoffer Leirdal]] i [[Trondheim]] sto for utførelsen. Statuen ble plassert i Parken; mellom [[Harstad kirke]] og [[Harstad stadion]], før den i [[1983]] ble flyttet til Generalhagen i sentrum.


== CV ==
== CV ==
*1905: Formann i [[Harstad Idrettslag]] til 1912.  
*1905: Formann i [[Harstad Idrettslag]] til 1912.  
*1913: Første dirigent og dirigent i det nystartede [[Harstad Mandskor]].
*1913: Første dirigent og dirigent i det nystartede [[Harstad Mandskor]].
Linje 27: Linje 26:


== Sang til Harstad ==
== Sang til Harstad ==
Harstad har ingen offisiell bysang. Det nærmeste man har kommet, var å vedta en offisiell sang for byens 50 års jubileum i [[1953]]. Avgjørelsen ble tatt av en jury bestående av lærer [[Arne Schwer]] (formann), musikkløytnant Harald Grøttem, skolebestyrer [[Tollef Bertelsen]], bakermester Karl Johnsen, fru [[Astrid Jensen]], bokhandler [[Aasta Kristiansen]] og varamedlemmene snekkermester [[Fridtjof Bruun]] og fru [[Britta Sjursen]].
Harstad har ingen offisiell bysang. Det nærmeste man har kommet, var å vedta en offisiell sang for byens 50 års jubileum i [[1953]]. Avgjørelsen ble tatt av en jury bestående av lærer [[Arne Schwer]] (formann), musikkløytnant Harald Grøttem, skolebestyrer [[Tollef Bertelsen]], bakermester Karl Johnsen, fru [[Astrid Jensen]], bokhandler [[Aasta Kristiansen]] og varamedlemmene snekkermester [[Fridtjof Bruun]] og fru [[Britta Sjursen]].<br />
 
Komiteen kom til den konklusjon at kommunen burde arbeide videre med saken, men at Alfred Evensens tekst og melodi skulle være offisiell jubileumssang.
Komiteen kom til den konklusjon at kommunen burde arbeide videre med saken, men at Alfred Evensens tekst og melodi skulle være offisiell jubileumssang.


Skribenter
15 705

redigeringer