Alfsplassen under Tråstad søndre: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Alfsplassen
| navn = Alfsplassen
| altnavn = Alvspladsen
| førstnevnt = 1770
| førstnevnt = 1770
| sted =  
| sted =  
Linje 8: Linje 9:
| gnr = 52
| gnr = 52
| bnr = Umatrikulert
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
|bilde=Alfsplassen under Tråstad søndre Kongsvinger kart 1791.jpg|bildetekst=Kart som viser Alfsplassens beliggenhet. [[Kongsvinger festning]] i nord-østre hjørne og Vinger kirke sørøst for plassen. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1791).}}
|bilde=Alfsplassen under Tråstad søndre Kongsvinger kart 1791.jpg|bildetekst=Kart som viser Alfsplassens beliggenhet. [[Kongsvinger festning]] i nord-østre hjørne og Vinger kirke sørøst for plassen. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1791).}}


Linje 14: Linje 15:
}}
}}


[[Husmannsvesen|Husmann]] i 1770 på '''[[Alfsplassen under Tråstad søndre|Alfsplassen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] var Jon Alfsen, og det er nok han som har gitt navn til plassen.
[[Alfsplassen under Tråstad søndre|Alfsplassen]] er en og senere to nedlagte [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] under Tråstad i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmann her i 1770 var Jon Alfsen og det er nok han som har gitt navn til plassen.


Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Tråstad søndres eller Tråstad nordres grunn som tilhørte Kongen, og om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Det måtte både befaringer og åstedsgranskninger til for å løse denne floken, og det viste seg at det hadde skjedd et maksekifte av grunn i 1752 mellom kommandanten på festningen og Arne Skjeftstad på Tråstad søndre. Først i 1776 etter Jon Alfsens død, ble saken løst til fordel for Skjefstad. Dette førte til at oppsigelsen ble kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon måtte flytte derfra.
Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Tråstad søndres eller Tråstad nordres grunn som tilhørte Kongen, og om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Det måtte både befaringer og åstedsgranskninger til for å løse denne floken, og det viste seg at det hadde skjedd et maksekifte av grunn i 1752 mellom kommandanten på festningen og Arne Skjeftstad på Tråstad søndre. Først i 1776 etter Jon Alfsens død, ble saken løst til fordel for Skjefstad. Dette førte til at oppsigelsen ble kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon måtte flytte derfra.
Linje 44: Linje 45:
Det som var igjen av det opprinnelige Rolighet, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.
Det som var igjen av det opprinnelige Rolighet, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.


Det opprinnelige Rolighet som Sigvard Rynning bygde, var en ganske betydelig eiendom. I 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell som var eier hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.
Rolighet var en betydelig eiendom, og 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.


Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.
Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.


I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet ble det bygget boligblokker på Winsnesløkka.
I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet oppførte Kongsvinger og omegn boligbyggelag (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.
 
''Oppgitte koordinater viser til Alfsplassen vestre.''


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 55: Linje 58:
*{{Folketelling|pf01038039005834|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039005834|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|bf01038039005842|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|bf01038039005842|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.|1865|Vinger prestegjeld|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=333807.13&lat=6676989.54&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677048.631666452&markerLon=333802.50341796875&p=searchOptionsPanel&sok=Presteg%C3%A5rdsvegen Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.19650|N|12.00152|Ø}}
{{Bm}}
{{Bm}}
Skribenter
21 209

redigeringer