Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 640
redigeringer
onlyinclude
(f1) |
(onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sultestreik Alta-aksjonen faksimile 1979.jpg|Faksimile fra [[Klassekampen]] 10. oktober 1979: omtale av igangsettelse av sultestreiker som protest mot Alta-utbyggingen.}} | <onlyinclude>{{thumb|Sultestreik Alta-aksjonen faksimile 1979.jpg|Faksimile fra [[Klassekampen]] 10. oktober 1979: omtale av igangsettelse av sultestreiker som protest mot Alta-utbyggingen.}} | ||
'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeino-vassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]]. | <onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeino-vassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude> | ||
== Historisk oversikt == | == Historisk oversikt == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Virkninger == | == Virkninger == | ||
Etter krigen hadde [[fornorskingspolitikken]] mot samer og kvener blitt myka opp, og i 1964 var [[Norsk Sameråd]] etablert. Men Alta-saken viste tydelig at det var en lang vei å gå angående samiske rettigheter. I 1980 ble det første samerettsutvalget nedsatt. Samme år som demninga i Alta ble åpna, i 1987, kom en ny samelov, som la grunnlaget for etableringa av [[Sametinget]] to år senere. Det er ingen tvil om at konflikten i | Etter krigen hadde [[fornorskingspolitikken]] mot samer og kvener blitt myka opp, og i 1964 var [[Norsk Sameråd]] etablert. Men Alta-saken viste tydelig at det var en lang vei å gå angående samiske rettigheter. I 1980 ble det første samerettsutvalget nedsatt. Samme år som demninga i Alta ble åpna, i 1987, kom en ny samelov, som la grunnlaget for etableringa av [[Sametinget]] to år senere. Det er ingen tvil om at konflikten i Finnmark var en utløsende faktor for disse viktige endringene i norsk samepolitikk. | ||
For miljøvernere bidro saken i enda større grad enn tidligere protester til å få i gang en omfattende debatt om kraftutbygging, og de negative konsekvenser så store inngrep i naturen kan få. | For miljøvernere bidro saken i enda større grad enn tidligere protester til å få i gang en omfattende debatt om kraftutbygging, og de negative konsekvenser så store inngrep i naturen kan få. | ||