Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Korrigerer eget rot.
(F2-merker.) |
(Korrigerer eget rot.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Alunbrudd.JPG|Alunbruddet i Ekebergskrenten[[:Commons:User:PaulVIF| PaulVIF]] 2007}}'''[[Alunverket]]''' («Christian og Sophia Magdalenas Alunverk») ble opprettet i 1737 og fikk navn etter daværende konge og dronning. Det var to av Christianias ledende kjøpmenn, [[Peter Collett]] og Peder [[Leuch]], som satte i gang. Alun var tidligere ikke produsert i Norge, og under merkantilismen ville en erstatte importerte varer med norskproduserte produkter. | <onlyinclude>{{thumb|Alunbrudd.JPG|Alunbruddet i Ekebergskrenten[[:Commons:User:PaulVIF| PaulVIF]] 2007}}'''[[Alunverket]]''' («Christian og Sophia Magdalenas Alunverk») ble opprettet i 1737 og fikk navn etter daværende konge og dronning. Det var to av Christianias ledende kjøpmenn, [[Peter Collett]] og Peder [[Leuch]], som satte i gang. Alun var tidligere ikke produsert i Norge, og under merkantilismen ville en erstatte importerte varer med norskproduserte produkter. | ||
På denne bakgrunn fikk en støtte i form av privilegier, blant annet ved tollfrihet ved eksport og ”Indførsel af Alun og rød Farve skulde blive forbudt i begge Riger”. I henhold til bevilgning av 3. mai 1737 fikk verket fritt ta alunskifer på Hospitalets grunn og i dets ”Fehage”. Økonomien ble aldri helt bra og verket måtte stoppe produksjonen i perioder. En ser fremdeles den sorte alunskiferen i [[Ekebergåsen (Oslo)|Ekebergåsen]] like ovenfor der Kongsveien kommer ned til [[Konowsgate]]. I 1815 var lageret av alun så stort at en fant ikke å kunne fortsette driften.</onlyinclude> | På denne bakgrunn fikk en støtte i form av privilegier, blant annet ved tollfrihet ved eksport og ”Indførsel af Alun og rød Farve skulde blive forbudt i begge Riger”. I henhold til bevilgning av 3. mai 1737 fikk verket fritt ta alunskifer på Hospitalets grunn og i dets ”Fehage”. Økonomien ble aldri helt bra og verket måtte stoppe produksjonen i perioder. En ser fremdeles den sorte alunskiferen i [[Ekebergåsen (Oslo)|Ekebergåsen]] like ovenfor der Kongsveien kommer ned til [[Konowsgate]]. I 1815 var lageret av alun så stort at en fant ikke å kunne fortsette driften.</onlyinclude> | ||