267
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e.Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e.Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet. | Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e.Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e.Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet. | ||
==Litteratur== | |||
*Lillehammer, Grete: ''Konflikter i landskapet. Kulturminner og kulturforståelse. Analyse av alvedans og utmarksmiljø i Hå kommune''. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen, 2004. Finst også som e-bok i AmS nettpublikasjoner | |||