Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp. | '''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp. | ||
Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert | Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude> | ||
Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling|pf01038149000070|Alvilde Prydz|1865|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert | Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling|pf01038149000070|Alvilde Prydz|1865|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert | ||