Anders Østbye (1849–1928): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Anders Østbye (1849–1928) (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:50

1 285 byte lagt til , 4 mars

m

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb høyre|Østbyegården Gjøvik 1900.jpg|Østbyegården ca. 1900. Anders Østbye og familien hadde hele andre etasje. De kan skimtes på de to balkongene.|Mjøsmuseet.}}'''[[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]]''' (født 1849 på [[Søberg (Eid)|Søberg]] i [[Eid (Romsdalen)|Eid]], død 1928) var fabrikkeier og lokalpolitiker på [[Gjøvik]]. I 1890 grunnla han sammen med [[Hans Christian Hansen]] [[Gjøvik støperi]]. De to ble i 1895 medeiere i Norges første bil, en Benz fra Mannheim i Tyskland. Doningen ble året etter brukt i landets første bilrute, fra [[Tretten]] til [[Ringebu]] i [[Gudbrandsdalen]]. Østbye var Venstre-mann og Gjøviks ordfører i åra 1895-96, 1898-99 og 1901.
+{{Thumb|Østbyegården Gjøvik 1900.jpg|Østbyegården ca. 1900. Anders Østbye og familien hadde hele andre etasje. De kan skimtes på de to balkongene.|Mjøsmuseet.}}'''[[Anders Østbye (1849–1928)|Anders Østbye]]''' (født 1849 på [[Søberg (Eid)|Søberg]] i [[Eid (Romsdalen)|Eid]], død 1928) var fabrikkeier og lokalpolitiker på [[Gjøvik]].
+==Slekt==
+Han var nevø av fargeri- og renserieier [[Anders Østbye]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata i Oslo]], bestefar til [[Splitkeinfabrikken|Splitkein]]-grunnlegger [[Peter Østbye]].
+==Karriere==
+I 1890 grunnla han sammen med [[Hans Christian Hansen]] [[Gjøvik støperi]]. De to ble i 1895 medeiere i Norges første bil, en Benz fra Mannheim i Tyskland. Doningen ble året etter brukt i landets første bilrute, fra [[Tretten]] til [[Ringebu]] i [[Gudbrandsdalen]]. Østbye var [[Venstre]]-mann og Gjøviks ordfører i åra 1895-96, 1898-99 og 1901.
+== En borgerlig Venstre-familie ==
+Familien Østbye tilhørte uten tvil borgerskapet på Gjøvik. Anders Østbye var demokrat og Venstre-mann, men familien var velstående. Om Østbyes barn gikk på den offentlige [[Gjøvik skole]], noe de gjorde av ideologiske grunner, kom hushjelpa med mat og varmt drikke i storefri. Maten fikk de spise i vaktmesterstua. De andre ungene måtte derimot gå ute i skolegården med matdåse i all slags vær. Østbye-ungene skal imidlertid ikke ha skilt seg ut språklig. Herborg Østbye forteller at søstera Marit lærte seg å si "kurv" og "ikke" da hun gikk på handelsgymnas i Oslo rundt 1900. Herborg konfronterte henne med dette språklige "sviket", at hun hadde gitt avkall på det vanlige "kørj" og "itte".
+Østbye-familien disponerte sjøl hele annen etasje i den gården de eide nederst i Storgata. På kjøkkenet i [[Østbyegården]] var det alt ca. 1913 elektrisk komfyr. Komfyren var amerikansk og het Hot Point. Ekteparet Østbye arrangerte borgerball sammen med blant annet doktor Marcussen, brukseier [[Fredrik Fischer]] og konene deres.
 == Kilder og litteratur ==
-*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00502&gardpostnr=399&personpostnr=2000&merk=2000#ovre Folketellinga i 1900 for Gjøvik]
+*{{folketelling|pf01037076002000|Anders Østbye|1900|Gjøvik kjøpstad}}
 *Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik 2005'', s. 22-54.
+* {{hbr1-1|pf01037076002000|Anders Østbye}}.
 {{DEFAULTSORT:Østbye, Anders}}
-[[Kategori:Ordførere i Gjøvik kommune]]
+[[Kategori:Ordførere]]
-[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
+[[Kategori:Venstrepolitikere]]
-[[Kategori:Personer fra Rauma kommune]]
+[[Kategori:Personer]]
+[[Kategori:Rauma kommune]]
+[[Kategori:Gjøvik kommune]]
+[[Kategori:Bedriftsledere]]
 [[Kategori:Fødsler i 1849]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1928]]
+{{bm}}