Anders Fjellner: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»)
(30 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Fjellner svaalhtja (utsnitt).jpg|Anders Fjellner.|Lotten von Düben|1871}}
<onlyinclude>{{thumb|Fjellner svaalhtja (utsnitt).jpg|Anders Fjellner.|Lotten von Düben|1871}}
'''[[Anders Fjellner]]''' (f. [[18. september]] [[1795]] på Rödfjället i [[Härjedalen]]; d. [[22. februar]] [[1876]] i [[Sorsele]]) var ein [[sørsamar|sørsamisk]] [[prest]] og [[diktar]]. Han er mest kjent for diktverket ''[[Päiven pardne]]'', som han skreiv i ei samisk språkform som er eit kompromiss mellom [[rørossamisk|herjedalssamisk]] og [[tornesamisk]]. ''Päiven pardne'' byggjer ifølgje honom sjølv på songar og segner som han hadde skrive ned frå samar frå fleire ulike stader i Sameland. </onlyinclude>
'''[[Anders Fjellner]]''' (f. [[18. september]] [[1795]] på Rödfjället i [[Härjedalen]]; d. [[22. februar]] [[1876]] i [[Sorsele]]) var ein [[sørsamar|sørsamisk]] [[prest]] og [[diktar]]. Han er mest kjent for diktverket ''[[Päiven pardne]]'', som han skreiv i ei samisk språkform som er eit kompromiss mellom [[rørossamisk|herjedalssamisk]] og [[tornesamisk]]. ''Päiven pardne'' byggjer ifølgje honom sjølv på songar og segner som han hadde skrive ned frå samar frå fleire ulike stader i Sameland. </onlyinclude>


== Oppvekst og utdaning ==
== Oppvekst og utdaning ==
Anders Thomasson vart fødd fredagen den [[18. september]] [[1795]] på Rödfjellet i [[Ljusnedals församling]] i noverande [[Härjedalens kommun]] som det andre av seks born av reindriftssamane Thomas Jonsson ([[1761]]–[[1804]]) og Märta Andersdotter.  Da far hans døydde den [[5. juli]] 1804, tok ein slektning til seg Anders, som da fikk gå på skule ved Frösö trivialskola i [[Östersund]]. I løpet av skulegangen der tok Anders Thomasson etternamnet Fjellner. Han studerte vidare ved [[Härnösand]]s gymnasium, og begynte så teologistudia ved [[Uppsala universitet]] i [[1818]]; han vart vigsla til prest etter tre års studiar i 1821. Same året som Anders Fjellner begynte universitetsstudia, vart den første samlinga av finske folkedikt utgjeven av [[Carl Axel Gottlund]]. Fjellner vart vener med Gottlund og fatta ei livslang interesse for finsk folkedikting. Under heile studietida hadde han arbeidd i reindrifta om somrane, og kom aldri til å sleppte taket på sin samiske bakgrunn.
Anders Thomasson vart fødd fredagen den [[18. september]] [[1795]] på Rödfjellet i [[Ljusnedals församling]] i noverande [[Härjedalens kommun]] som det andre av seks born av reindriftssamane Thomas Jonsson ([[1761]]–[[1804]]) og Märta Andersdotter.  Da far hans døydde den [[5. juli]] 1804, tok ein slektning til seg Anders, som da fikk gå på skule ved Frösö trivialskola i [[Östersund]]. I løpet av skulegangen der tok Anders Thomasson etternamnet Fjellner. Han studerte vidare ved [[Härnösand]]s gymnasium, og begynte så teologistudia ved [[Uppsala universitet]] i [[1818]]. Etter tre år i Uppsala arbeidde han først som [[misjonær]] i kyrkjesokna [[Jukkasjärvi]] og [[Karesuando]] føre han så vart vigsla til prest i [[1828]]. Same året som Anders Fjellner begynte universitetsstudia, vart den første samlinga av finske folkedikt utgjeven av [[Carl Axel Gottlund]]. Fjellner vart vener med Gottlund og fatta ei livslang interesse for finsk folkedikting. Under heile studietida hadde han arbeidd i reindrifta om somrane, og kom aldri til å sleppte taket på sin samiske bakgrunn.


== Yrkeslivet og familien ==
== Familien ==
{{thumb|Anders Fjellner föölhkine.jpg|Anders Fjellner med kona Christina og dottera Marta Eleonora.||Lotten von Dübner|1871}}
I Karesuando møtte Anders Fjellner Christina Päivadtj (Päiviö; f. [[25. oktober]] [[1813]] i Kongama i [[Finland]]; d. [[10. september]] [[1876]] i Sorsele). Namnet Päivadtj kan tolkast som 'litlesol', og i eit brev til ein gammal ven skreiv Fjellner: «Jag har fått tag på Solens dotter». Fredagen den [[6. januar]] [[1837]] gifta dei seg, og dei fikk etterkvart sju born:


== Päiven pardne ==
# Thomas Fjellner (1838–1885)
# Ella Amalia Fjellner (1840–1916)
# Napoleon Fjellner (1842–1885)
# Emma Christina Fjellner (1845–1857)
# Carolus Fjellner (1847–1914)
# Anna Antonia Fjellner (1851–1931)
# Marta Eleonora Fjellner (1855–1913)


== Bildegalleri ==
{{thumb|Johan Turi Kloevraid.png|«Kløvraide»|[[Johan Turi]]|1910}}
<gallery>
Christina hadde med seg ein liten reinflokk inn i ekteskapet, og slik vart Anders Fjellner involvert i reindrift att. Da Anders Fjellner vart tilsett som ''kyrkoherde'' i [[Sorsele]] i 1841, selte han og Christina unna det meste av reinflokken, men beheldt elleve [[kjørerein]]ar. Med desse kjørte dei seks veker i [[raide]] til Sorsele; den siste delen av strekninga var det slutt på snøføret, så Anders og Christina og dei to småborna ankom Sorsele med kløvrein. Dei lokale svenskane seiest å ha vore noko skuffa over ankomsten til nypresten &mdash; dei hadde nok heller venta seg ein høgtidelegare entré med hest og vogn &mdash; men dei lokale samane tok nypresten straks til hjarta som ein av sitt folk.
Fjellner svaalhtja.jpg|Anders Fjellner. {{byline|Lotten von Dübner|1871}}
 
Anders Fjellner föölhkine.jpg|Anders Fjellner med kona Christina og dottera Marta Eleonora. {{byline|Lotten von Dübner|1871}}
== Yrkeslivet ==
</gallery>
{{thumb|Jukkasjärvi kyrka.jpg|Jukkasjärvi kyrka i vår tids [[Kiruna]] kommun.|Marcimarc|2007}}
Frå 1821 av arbeidde Anders Fjellner som ''misjonær'' i [[Jukkasjärvi]] og [[Karesuando]]. Etter at han vart prestevigsla i 1828 vart han ''pastorsadjunkt''. Han vart i området i mange år. I denne perioden var det òg at [[Lars Levi Læstadius]] arbeidde i Karesuando &mdash; han vart ''kyrkoherde'' der den 1. mai 1826, eit års tid etter at han vart prestevigsla i Härnösands domkyrka i 1825.
 
{{thumb|16000200043525-Sorsele kyrka-Riksantikvarieämbetet.jpg|Sorsele kyrka, bygd 1859&ndash;1860 som erstatning for den førre kyrkja frå 1744.}}
I 1841 vart Anders Fjellner tilsett som ''kyrkoherde'' i [[Sorsele]] og flytta dit med kona og dei to små borna. Han fann seg godt til rettes og var godt likt der. Han vart verande i Sorsele resten av livet. Trass at synet tidleg begynte å svikte, tok han til skriveriet for alvor i Sorsele, og eit par år etter at han kom dit fikk han utgjeve sine første dikt med samisk tema. Synsproblema, og etterkvart blindheita, gjorde at Fjellner i periodar fikk hjelp i tenesta av ein ''pastor''. Frå 1866 til 1872 var det [[Johannes Mörtsell]] frå [[Malå]] som assisterte honom. Mörtsell var òg interessert i samisk dikting og gav ut eit eige studium om dette.
 
== Forfattaren Fjellner ==
{{thumb|Fjellner svaalhtja.jpg|Anders Fjellner.|Lotten von Dübner|1871}}
{{thumb|C24807 A. Fjelners familjegraf.jpg|''Kyrkoherden A. Fjelners familjegraf'' ved Sorsele kyrka.|Olve Utne|2017}}
 
== Kjelder ==
* [[:wikipedia:sv:Anders_Fjellner|«Anders Fjellner»]] på Svenska Wikipedia
* [http://www.fjellner.se/cfj_antavla/default.html Anetavla] på Fjellner.se


{{spire}}
{{DEFAULTSORT:Fjellner, Anders}}
{{DEFAULTSORT:Fjellner, Anders}}
[[kategori:sørsamer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:prester]]
[[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]]
[[kategori:diktere]]
[[Kategori:Prester]]
[[kategori:forfattere]]
[[Kategori:Diktere]]
[[kategori:fødsler i 1795]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[kategori:dødsfall i 1876]]
[[Kategori:Fødsler i 1795]]
[[kategori:Härjedalen]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
[[kategori:Sorsele]]
[[Kategori:Härjedalen]]
[[kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]
[[kategori:samisk litteratur]]
[[Kategori:Samisk litteratur]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer