Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
→Klokkestøypinga: språk
(lenke til Digitalarkivet) |
(→Klokkestøypinga: språk) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Klokkestøypinga == | == Klokkestøypinga == | ||
På slutten av 1830-tallet var Holte i gang med støyping hjemme på garden. Han laga blant dombjeller, vekker og matklokker, og to av de eldste klokkene som er bevart (fra 1838) har inskripsjonen «A.O.S.H.V.T.» (Anders Olsen Holte, Vestre Toten). | På slutten av 1830-tallet var Holte i gang med støyping hjemme på garden. Han laga blant dombjeller, vekker og matklokker, og to av de eldste klokkene som er bevart (fra 1838), har inskripsjonen «A.O.S.H.V.T.» (Anders Olsen Holte, Vestre Toten). | ||
Mange av produktene solgte han i nærområdet på Toten. Det ble sagt at de fleste matklokkene i Kolbu ble laga på Holte. Anders Holte reiste imidlertid rundt og solgte varene sine også, blant anna på ulike markeder. I Totens bygdebok er det gjengitt en tradisjon om at Holte var på [[Grundsetmartn]] i 1854, og der skal han ha møtt en Sundt, en kar som kunne støype kirkeklokker. | Mange av produktene solgte han i nærområdet på Toten. Det ble sagt at de fleste matklokkene i Kolbu ble laga på Holte. Anders Holte reiste imidlertid rundt og solgte varene sine også, blant anna på ulike markeder. I Totens bygdebok er det gjengitt en tradisjon om at Holte var på [[Grundsetmartn]] i 1854, og der skal han ha møtt en Sundt, en kar som kunne støype kirkeklokker. | ||
Knut Arne Holthe, Anders Holtes tippoldebarn, skreiv i 1999 en artikkel om tippoldefaren, og konkluderte der med at Sundt sannsynligvis var identisk med Knut Andreas Sundt, som støpte flere kirkeklokker midt på 1800-tallet. Sundt skal ha blitt med Holte til Toten, der han lærte han å støype kirkeklokker. Holte skal også ha vært hos [[Olsen Nauen]] ved [[Tønsberg]], landets desidert største klokkeprodusent, og spionert på produksjonsprosessen der! | Knut Arne Holthe, Anders Holtes tippoldebarn, skreiv i 1999 en artikkel om tippoldefaren, og konkluderte der med at Sundt sannsynligvis var identisk med [[Knut Andreas Sundt]], som støpte flere kirkeklokker midt på 1800-tallet. Sundt skal ha blitt med Holte til Toten, der han lærte han å støype kirkeklokker. Holte skal også ha vært hos [[Olsen Nauen]] ved [[Tønsberg]], landets desidert største klokkeprodusent, og spionert på produksjonsprosessen der! | ||
Holte bygde en støypeovn, og rundt 1860 kom produksjonen i gang. De første klokkene ble i 1861 levert til Søsterkirkene på | Anders Holte bygde en støypeovn, og rundt 1860 kom produksjonen i gang. De første klokkene ble i 1861 levert til to ulike kirker på [[Hadeland]], nemlig [[Søsterkirkene]] på [[Gran]] og [[Sørum kirke (Gran)|Sørum kirke]] på vestsida av [[Randsfjorden]]. Det var ikke snakk om masseproduksjon, for det tok bortimot to måneder å støype ei kirkeklokke. Totalt støpte Holte allikevel minst et tjuetalls kirkeklokker, levert over hele Østlandet. En del av disse klokkene var til de mange nye kirkene som ble bygd i siste halvdel av 1800-tallet, en av de store kirkebyggingsperiodene i norgeshistorien. | ||
Etter 1880 er det ikke kjent noen kirkeklokker fra Anders Holte. I 1890 ble det definitivt slutt på produksjonen, for Holte skal ha blitt så forbanna over at nabobygda [[Eina]] ikke ville kjøpe klokke fra han, men fra [[Dresden]] i [[Tyskland]], at han tok slegga og snuste hele støypeovnen på Holte. | Etter 1880 er det ikke kjent noen kirkeklokker fra Anders Holte. I 1890 ble det definitivt slutt på produksjonen, for Holte skal ha blitt så forbanna over at nabobygda [[Eina]] ikke ville kjøpe klokke fra han, men fra [[Dresden]] i [[Tyskland]], at han tok slegga og snuste hele støypeovnen på Holte. | ||