276 462
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (JhsBot flyttet siden Anders Pedersen (1806-1872) til Anders Pedersen (1806–1872): Robot: Flyttet side) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Gravminne Ås Pedersen.jpg|Gravminnet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}} | ||
'''[[Anders Pedersen ( | '''[[Anders Pedersen (1806–1872)|Anders Pedersen]]''' (født 14. juni 1806 i [[Småstuen]] i [[Totenvika]], død 12. januar 1872 på [[Øvstås (Vestre Toten gnr. 64)|Øvstås]] i [[Vestre Toten]]) var lærer og klokker i Vestre Toten. | ||
Pedersen var sønn av gardbruker Peder Andersen og Gunilld Hansdatter (1774-1830) Småstuen. Han ble utdanna av klokker [[Christen Thomassen]] og var først lærer i den nordre delen av [[Feiring]], som da hørte til Toten. I 1830 ble han ansatt i Nordre Kolbu og Smaagaardene skoledistrikt. Året etter ble han også ansatt i den nyoppretta klokkerstillinga ved [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]]. Tidligere hadde det bare vært én klokker i Vestre Toten, med ansvar for både [[Kolbu kirke|Kolbu]] og Ås kirke. | Pedersen var sønn av gardbruker Peder Andersen og Gunilld Hansdatter (1774-1830) Småstuen. Han ble utdanna av klokker [[Christen Thomassen]] og var først lærer i den nordre delen av [[Feiring]], som da hørte til Toten. I 1830 ble han ansatt i Nordre Kolbu og Smaagaardene skoledistrikt. Året etter ble han også ansatt i den nyoppretta klokkerstillinga ved [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]]. Tidligere hadde det bare vært én klokker i Vestre Toten, med ansvar for både [[Kolbu kirke|Kolbu]] og Ås kirke. | ||
I 1844 ble det oppretta [[Rud skole (Vestre Toten)|fast skole på garden Rud]], og Pedersen ble tilsatt som lærer. Han kombinerte arbeidet med å være klokker i Ås, slik seinere lærere på Rud gjorde. Pedersen kjøpte i 1845 garden Øvstås ( | I 1844 ble det oppretta [[Rud skole (Vestre Toten)|fast skole på garden Rud]], og Pedersen ble tilsatt som lærer. Han kombinerte arbeidet med å være klokker i Ås, slik seinere lærere på Rud gjorde. Pedersen kjøpte i 1845 garden [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)|Øvstås]] (Øfstås), der han også bosatte seg. I 1865-tellinga er han og familien imidlertid registert på Rud. Han var gift med Maria Paulsdatter Narum (1807-85). De fikk ni barn, fem sønner og fire døtre. | ||
I likhet med sin læremester, klokker Thomassen, utdanna Anders Pedersen flere skoleholdere. Særlig før de offentlige lærerskolene kom i gang, var det vanlig at eldre lærere/klokkere lærte opp framtidige lærere. Skoleloven av 1827 forplikta sågar klokkerne å drive med slik opplæring. Blant dem som fikk utdanning av Anders Pedersen, var broren Fredrik Pedersen (f. 1817, ble kirkesanger i [[Vardal]]), Johannes Olsen Skindervikstuen, Anders Pedersen Presterudstuen, [[Lars Johansen Dahl]], Hans Johansen Dahl, Johannes A. Nygaardsstuen, Ole A. Nygaardsstuen, Peder Johannesen Ødefjeldstad og muligens flere andre. | I likhet med sin læremester, klokker Thomassen, utdanna Anders Pedersen flere skoleholdere. Særlig før de offentlige lærerskolene kom i gang, var det vanlig at eldre lærere/klokkere lærte opp framtidige lærere. Skoleloven av 1827 forplikta sågar klokkerne å drive med slik opplæring. Blant dem som fikk utdanning av Anders Pedersen, var broren Fredrik Pedersen (f. 1817, ble kirkesanger i [[Vardal]]), Johannes Olsen Skindervikstuen, Anders Pedersen Presterudstuen, [[Lars Johansen Dahl]], Hans Johansen Dahl, Johannes A. Nygaardsstuen, Ole A. Nygaardsstuen, Peder Johannesen Ødefjeldstad og muligens flere andre. | ||
Etter at Anders Pedersen døde, ble [[Ole Skattum ( | Etter at Anders Pedersen døde, ble [[Ole Skattum (1832–1916)]] ansatt som lærer på Rud. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||