Anders Pedersen (1806–1872): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Anders Pedersen (1806–1872) (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:59

24 byte fjernet ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(noen justeringer)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Anders Pedersen (1806-1872)|Anders Pedersen]]''' (født 14. juni 1806 i [[Småstuen]] i [[Totenvika]], død 12. januar 1872 på [[Øvstås]] i [[Vestre Toten]]) var lærer og klokker i [[Vestre Toten]]. Pedersen var sønn av gardbruker Peder Andersen og Gunilld Hansdatter (1774-1830) Småstuen. Han ble utdanna av klokker [[Christen Thomassen]] og var først lærer i den nordre delen av [[Feiring]], som da hørte til Toten. I 1830 ble han ansatt i Nordre Kolbu og Smaagaardene skoledistrikt. Året etter ble han også ansatt i den nyoppretta klokkerstillinga ved [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]]. Tidligere hadde det bare vært én klokker i Vestre Toten, med ansvar for både [[Kolbu kirke|Kolbu]] og Ås kirke.
{{Thumb|Gravminne Ås Pedersen.jpg|Gravminnet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}}
'''[[Anders Pedersen (1806–1872)|Anders Pedersen]]''' (født 14. juni 1806 i [[Småstuen]] i [[Totenvika]], død 12. januar 1872 på [[Øvstås (Vestre Toten gnr. 64)|Øvstås]] i [[Vestre Toten]]) var lærer og klokker i Vestre Toten.  


I 1844 ble det oppretta [[Rud skole (Vestre Toten)|fast skole på garden Rud]], og Pedersen ble tilsatt som lærer. Han kombinerte arbeidet med å være klokker i Ås, slik seinere lærere på Rud gjorde. Pedersen kjøpte i 1845 garden Øvstås (Øfstaas), der han også bosatte seg. I 1865-tellinga er han og familien imidlertid registert på Rud. Han var gift med Maria Paulsdatter Narum (1807-85). De fikk ni barn, fem sønner og fire døtre.
Pedersen var sønn av gardbruker Peder Andersen og Gunilld Hansdatter (1774-1830) Småstuen. Han ble utdanna av klokker [[Christen Thomassen]] og var først lærer i den nordre delen av [[Feiring]], som da hørte til Toten. I 1830 ble han ansatt i Nordre Kolbu og Smaagaardene skoledistrikt. Året etter ble han også ansatt i den nyoppretta klokkerstillinga ved [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]]. Tidligere hadde det bare vært én klokker i Vestre Toten, med ansvar for både [[Kolbu kirke|Kolbu]] og Ås kirke.


I likhet med sin læremester, klokker Thomassen, utdanna Anders Pedersen flere skoleholdere. Særlig før de offentlige lærerskolene kom i gang, var det vanlig at eldre lærere/klokkere lærte opp framtidige lærere. Skoleloven av 1827 forplikta sågar klokkerne å drive med slik opplæring. Blant de som fikk utdanning av Anders Pedersen, var broren Fredrik Pedersen (f. 1817, ble kirkesanger i [[Vardal]]), Johannes Olsen Skindervikstuen, Anders Pedersen Presterudstuen, Lars Johansen Dahl, Hans Johansen Dahl, Johannes A. Nygaardsstuen, Ole A. Nygaardsstuen, Peder Johannesen Ødefjeldstad og muligens flere andre.
I 1844 ble det oppretta [[Rud skole (Vestre Toten)|fast skole på garden Rud]], og Pedersen ble tilsatt som lærer. Han kombinerte arbeidet med å være klokker i Ås, slik seinere lærere på Rud gjorde. Pedersen kjøpte i 1845 garden [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)|Øvstås]] (Øfstås), der han også bosatte seg. I 1865-tellinga er han og familien imidlertid registert på Rud. Han var gift med Maria Paulsdatter Narum (1807-85). De fikk ni barn, fem sønner og fire døtre.


Etter at Anders Pedersen døde, ble [[Ole Skattum (1832-1916)]] ansatt som lærer på Rud.   
I likhet med sin læremester, klokker Thomassen, utdanna Anders Pedersen flere skoleholdere. Særlig før de offentlige lærerskolene kom i gang, var det vanlig at eldre lærere/klokkere lærte opp framtidige lærere. Skoleloven av 1827 forplikta sågar klokkerne å drive med slik opplæring. Blant dem som fikk utdanning av Anders Pedersen, var broren Fredrik Pedersen (f. 1817, ble kirkesanger i [[Vardal]]), Johannes Olsen Skindervikstuen, Anders Pedersen Presterudstuen, [[Lars Johansen Dahl]], Hans Johansen Dahl, Johannes A. Nygaardsstuen, Ole A. Nygaardsstuen, Peder Johannesen Ødefjeldstad og muligens flere andre.
 
Etter at Anders Pedersen døde, ble [[Ole Skattum (1832–1916)]] ansatt som lærer på Rud.   


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling|pf01038069002401|Anders Pedersen|1865|Vestre Toten prestegjeld}}.
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f60529&gardpostnr=302&personpostnr=1829&merk=1829#ovre Folketellinga 1865 for Vestre Toten]
*{{Totens bygdebok II}}, s. 526-527.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 526-527.
*{{Totens bygdebok IV}}, s. 399.
*[[Ødegaard, Svein-Erik]]: ''Totens bygdebok IV. Folk og liv i hus, gard og grend. Totenvika'', Bøverbru 1984, s. 399.


==Eksterne lenker==


* {{hbr1-1|pf01038069002401|Anders Pedersen}}.


{{DEFAULTSORT:PEDERSEN, ANDERS}}
{{DEFAULTSORT:PEDERSEN, ANDERS}}


[[Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Utdanning i Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Feiring]]
[[Kategori:Feiring]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
Linje 26: Linje 30:
[[Kategori:Fødsler i 1806]]
[[Kategori:Fødsler i 1806]]
[[Kategori:Dødsfall i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1872]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/263787...2100629»

Navigasjonsmeny