Anders Sandvig: Forskjell mellom sideversjoner

Anders Sandvig (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 11:50

44 byte fjernet , 15. des. 2023

ingen redigeringsforklaring

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

173 321

redigeringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 <onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.
-Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.
+Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)|Hustad]] i daværende [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.
 Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.