176
redigeringer
m (Christianlienjensen flyttet siden Andholmen til Andholmen (fiskefartøy 1938)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
|Båtbygger = | |Båtbygger = | ||
|Framdriftsmidler =Motor | |Framdriftsmidler =Motor | ||
|Motortype = Wichmann 50 hk | |Motortype = [[Wichmann]] 50 hk | ||
|Kommune =Stavanger | |Kommune =[[Stavanger]] | ||
|Lagstilhørighet = | |Lagstilhørighet = | ||
|Lagstilhørighet andre= Norsk Forening for Fartøyvern | |Lagstilhørighet andre= Norsk Forening for Fartøyvern | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
}}MK "Andholmen" er en typisk representant for de store og sjødyktige trefartøyene som like før krigen var i bruk til fiske og fangst. | }}MK "Andholmen" er en typisk representant for de store og sjødyktige trefartøyene som like før krigen var i bruk til fiske og fangst. | ||
"Andholmen" ble bygget i Brattvaag, Møre og Romsdal og levert i 1938 til reder Karl Gregussen, Bø i Vesterålen. Fartøyet ble bygget som galeas med loddrett stevn og akterskipet krysserbygget. Motor 60-90 Hk Wichmann. Kjennesignal LJSZ. | "Andholmen" ble bygget i [[Brattvaag]], [[Møre og Romsdal]] og levert i 1938 til reder Karl Gregussen, [[Bø i Vesterålen]]. Fartøyet ble bygget som [[galeas]] med loddrett stevn og akterskipet krysserbygget. Motor 60-90 Hk [[Wichmann]]. Kjennesignal LJSZ. | ||
[[Kategori:Tradisjonsbåtregisteret]] | [[Kategori:Tradisjonsbåtregisteret]] | ||
Fartøyets detaljerte historie er kun delvis kjent foreløpig. "Hjemmefrontmuseet, Akershus har en modell av "Andholmen", og omfattende teknisk dokumentasjon om fartøyet fra før og etter krigen finnes i statsarkivet i Tromsø. "Andholmen" ble rekvirert av norske sjømilitære myndigheter i Nord-Norge under kampene i Ofotfjorden/Narvik-området april/mai 1940. Tyskerne kontrollerte den eneste dypvannskaien i området. Ca. 20.000 allierte soldater måtte derfor landsettes av mange mindre norske fartøyer, deriblant "Andholmen". | Fartøyets detaljerte historie er kun delvis kjent foreløpig. "Hjemmefrontmuseet, Akershus har en modell av "Andholmen", og omfattende teknisk dokumentasjon om fartøyet fra før og etter krigen finnes i [[statsarkivet]] i Tromsø. "Andholmen" ble rekvirert av norske sjømilitære myndigheter i Nord-Norge under kampene i Ofotfjorden/Narvik-området april/mai 1940. Tyskerne kontrollerte den eneste dypvannskaien i området. Ca. 20.000 allierte soldater måtte derfor landsettes av mange mindre norske fartøyer, deriblant "Andholmen". | ||
I juni 1940 ble sjømilitær kommando heist om bord i "Andholmen" og fartøyet seilte til Skottland under kommando av fenrik Finn Lagaard Eriksen. | I juni 1940 ble sjømilitær kommando heist om bord i "Andholmen" og fartøyet seilte til Skottland under kommando av fenrik Finn Lagaard Eriksen. | ||
"Andholmen" ankom Buckie, Skottland, seilte på Orkenøyene og senere opererte fra Island som patruljefartøy. Deretter seilte hun minst en sesong mellom Shetland - Norge og opererte som transport mellom Skottland - Shetland. Etter ble nye operasjonsbasen, Peterhead, Skottland. Peterhead, som var en "superhemmelig" norsk base nord i Skottland hvorfra man utførte tokt til vestkysten av Norge. Mange titalls turer, som til i dag har vært underlagt et hemmelighetens slør, ble gjennomført av flere skøyter. Foreløpig kjenner vi få detaljer vedrørende "Andholmens" oppdrag derfra. | "Andholmen" ankom [[Buckie]], [[Skottland]], seilte på [[Orkenøyene]] og senere opererte fra [[Island]] som patruljefartøy. Deretter seilte hun minst en sesong mellom [[Shetland]] - Norge og opererte som transport mellom Skottland - Shetland. Etter ble nye operasjonsbasen, [[Peterhead]], Skottland. Peterhead, som var en "superhemmelig" norsk base nord i Skottland hvorfra man utførte tokt til vestkysten av Norge. Mange titalls turer, som til i dag har vært underlagt et hemmelighetens slør, ble gjennomført av flere skøyter. Foreløpig kjenner vi få detaljer vedrørende "Andholmens" oppdrag derfra. | ||
Fartøyet returnerte til Norge ca. 20. mai 1945, og hadde da vært under norsk sjømilitær kommando kontinuerlig i omtrent fem år, sannsynligvis som eneste fartøy som seilte med splittflagget under hele 2. verdenskrig. | Fartøyet returnerte til Norge ca. 20. mai 1945, og hadde da vært under norsk sjømilitær kommando kontinuerlig i omtrent fem år, sannsynligvis som eneste fartøy som seilte med splittflagget under hele 2. verdenskrig. | ||
Etter krigen kom fartøyet tilbake til sivil tjeneste for sine opprinnelige eiere, men fartøyet ble innhentet av utviklingen innenfor fiskeflåten og til slutt var fartøyet svært forfallent. I 1994 blir | Etter krigen kom fartøyet tilbake til sivil tjeneste for sine opprinnelige eiere, men fartøyet ble innhentet av utviklingen innenfor fiskeflåten og til slutt var fartøyet svært forfallent. I 1994 blir det rimelig godt bevarte og flytende skroget av "Andholmen" funnet i [[Blokken]], [[Sortland]]. | ||
Etter en total restaurering gjennom flere år framstår «Andholmen» i dag eksteriørmessig tilnærmelsesvis slik fartøyet var i krigsårene, selv om det er gjort visse praktiske tilpasninger med galgedekk, lasteluke og lignende. | Etter en total restaurering gjennom flere år framstår «Andholmen» i dag eksteriørmessig tilnærmelsesvis slik fartøyet var i krigsårene, selv om det er gjort visse praktiske tilpasninger med galgedekk, lasteluke og lignende. | ||
Opprinnelig var motoren en 60 Hk Wickmann. Ved restaureringen ble man nødt til å velge den lettere tilgjengelige 50 Hk Wickmann som er det nærmeste man kommer både i oppbygning og lyd. | Opprinnelig var motoren en 60 Hk Wickmann. Ved restaureringen ble man nødt til å velge den lettere tilgjengelige 50 Hk Wickmann som er det nærmeste man kommer både i oppbygning og lyd. | ||
Stiftelsen MK «Andholmen» som i dag eier fartøyet, har til formål å ta vare på fartøyet som kulturminne, med vekt på tjenesten under krigen. | Stiftelsen MK «Andholmen» som i dag eier fartøyet, har til formål å ta vare på fartøyet som kulturminne, med vekt på tjenesten under krigen. |
redigeringer