Andreas Bjørklund: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Andreas Bjørklund.jpg|Andreas Bjørklund.|Ukjent}} | {{thumb høyre|Andreas Bjørklund.jpg|Andreas Bjørklund.|Ukjent}} | ||
'''[[Andreas Bjørklund]]''' (født 1. september 1880 i [[Vardal]], død samme sted 9. oktober 1951) var industriarbeider på [[O. Mustad & Søn|Mustadfabrikken]] utafor Gjøvik. I 1900 var Bjørklund ansatt i Mustads fiskekrokfabrikk, men seinere arbeidde han i kardeavdelingen. I tillegg dreiv Bjørklund og kona [[Klara Bjørklund|Klara (f. Johansen)]] (1888- | '''[[Andreas Bjørklund]]''' (født 1. september 1880 i [[Vardal]], død samme sted 9. oktober 1951) var industriarbeider på [[O. Mustad & Søn|Mustadfabrikken]] utafor Gjøvik. I 1900 var Bjørklund ansatt i Mustads fiskekrokfabrikk, men seinere arbeidde han i kardeavdelingen. I tillegg dreiv Bjørklund og kona [[Klara Bjørklund|Klara (f. Johansen)]] (1888-1962) arbeiderbruket [[Bjørklund (Hunndalen)|Bjørklund (Hegge)]] i [[Bratsvevegen]] i [[Hunndalen]]. Det vesle bruket, der de muligens hadde ei ku, ble fradelt garden [[Brattsveen]] i 1907. Andreas Bjørklund var sønn av Anton (1850-92) og Ragnhild f. Arnesen (1840-1925). | ||
Bjørklund-familien var blant de mange i Vardal og Gjøvik som hadde inntektene sine fra Mustad, den største bedriften i distriktet gjennom nesten hele 1900-tallet. Mens Andreas og svigersønnen Bjarne Lereng arbeidde på sjølve fabrikken på Brusveen, dreiv Klara og den hjemmeværende dattera Astrid med fiskekrokpakking på hjemmebasis. Ifølge 1900-folketellinga var også Andreas Bjørklunds to søstre, Andrine og Helga, sysselsatt med å «pakke fiskekroge ved fabrik». Seinere ble barnebarnet Arne og flere andre familiemedlemmer ansatt hos Mustad. | Bjørklund-familien var blant de mange i Vardal og Gjøvik som hadde inntektene sine fra Mustad, den største bedriften i distriktet gjennom nesten hele 1900-tallet. Mens Andreas og svigersønnen Bjarne Lereng arbeidde på sjølve fabrikken på Brusveen, dreiv Klara og den hjemmeværende dattera Astrid med fiskekrokpakking på hjemmebasis. Ifølge 1900-folketellinga var også Andreas Bjørklunds to søstre, Andrine og Helga, sysselsatt med å «pakke fiskekroge ved fabrik». Seinere ble barnebarnet Arne og flere andre familiemedlemmer ansatt hos Mustad. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Barn == | == Barn == | ||
*[[Reidar Bjørklund|Reidar]] (1909- | *[[Reidar Bjørklund|Reidar]] (1909-73), gift med [[Nelly Bjørklund|Nelly]] | ||
*[[Sigrid Lereng|Sigrid]] (1911-84), gift med [[Bjarne Lereng]] | *[[Sigrid Lereng|Sigrid]] (1911-84), gift med [[Bjarne Lereng]] | ||
*[[Astrid Bjørklund|Astrid]] (1914-90), ugift | *[[Astrid Bjørklund|Astrid]] (1914-90), ugift | ||
Sideversjonen fra 10. nov. 2013 kl. 20:19
Mal:Thumb høyre Andreas Bjørklund (født 1. september 1880 i Vardal, død samme sted 9. oktober 1951) var industriarbeider på Mustadfabrikken utafor Gjøvik. I 1900 var Bjørklund ansatt i Mustads fiskekrokfabrikk, men seinere arbeidde han i kardeavdelingen. I tillegg dreiv Bjørklund og kona Klara (f. Johansen) (1888-1962) arbeiderbruket Bjørklund (Hegge) i Bratsvevegen i Hunndalen. Det vesle bruket, der de muligens hadde ei ku, ble fradelt garden Brattsveen i 1907. Andreas Bjørklund var sønn av Anton (1850-92) og Ragnhild f. Arnesen (1840-1925).
Bjørklund-familien var blant de mange i Vardal og Gjøvik som hadde inntektene sine fra Mustad, den største bedriften i distriktet gjennom nesten hele 1900-tallet. Mens Andreas og svigersønnen Bjarne Lereng arbeidde på sjølve fabrikken på Brusveen, dreiv Klara og den hjemmeværende dattera Astrid med fiskekrokpakking på hjemmebasis. Ifølge 1900-folketellinga var også Andreas Bjørklunds to søstre, Andrine og Helga, sysselsatt med å «pakke fiskekroge ved fabrik». Seinere ble barnebarnet Arne og flere andre familiemedlemmer ansatt hos Mustad.
Barn
- Reidar (1909-73), gift med Nelly
- Sigrid (1911-84), gift med Bjarne Lereng
- Astrid (1914-90), ugift
- Mally (1916-82), gift med Olaf Lauvli
- Alma (1919-76), gift med Odleif Saksberg
- Randi (1921-24)
Klara og Andreas Bjørklund med barnebarnet Anne Solfrid på armen (ca. 1950).
Dødsannonse fra ei av Gjøvik-avisene (1951).
Familiegraven på Hunn kirkegard (2010).
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1900 for Vardal
- Folketellinga 1910 for Vardal
- Kirkebok for Hunn sokn i Vardal, døpte 1904-15 (sønnen Reidars dåp, 10. oktober 1909). Andreas B. var da titulert som «Snedker».
- Kirkebok for Hunn sokn i Vardal, konfirmerte 1915-29 (Reidars konfirmasjon, 12. oktober 1924). Andreas B. var da «Kardefabrikarbeider».
- Muntlige opplysninger fra barnebarnet Anne Solfrid Nygård (født 1948), 2012.
- Opland fylkes adressebok med skatteligninger 1935-36, s. 344. Andreas B. var da «fabr.arb.»
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Hegge).
