Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Andreas var gift med Hansina Larsdtr. (1841-1904). De hadde seks barn, hvorav en av sønnene døde i Kongo etter en febersykdom. Datteren [[Helga Lind]] ble kjent langt utenfor Harstad som en betydelig forretningskvinne. Hun var gift med fanejunker Hans Andreas Alstad (1873-1940). I sosiale sammenhenger ble hun benevnt som fru Alstad, men navnet på forretningen var i alle år Helga Lind.<br /> | Andreas var gift med Hansina Larsdtr. (1841-1904). De hadde seks barn, hvorav en av sønnene døde i Kongo etter en febersykdom. Datteren [[Helga Lind]] ble kjent langt utenfor Harstad som en betydelig forretningskvinne. Hun var gift med fanejunker Hans Andreas Alstad (1873-1940). I sosiale sammenhenger ble hun benevnt som fru Alstad, men navnet på forretningen var i alle år Helga Lind.<br /> | ||
Andreas Lind var bare 19 år første gang han førte et fartøy, og etterhvert hadde flere båter. Den største, «Rivalen», var den første båten som gikk gjennom sundet som deler [[Kongsøya]] og [[Svenskøya]] på [[Svalbard]]. Sundet heter den dag i dag Rivalensundet.<br /> | Andreas Lind var bare 19 år første gang han førte et fartøy, og etterhvert hadde flere båter. Den største, «Rivalen», brukte han til sommerfangst etter selskinn, småhval, kvitfisk og dun på Svalbard. «Rivalen» var den første båten som gikk gjennom sundet som deler [[Kongsøya]] og [[Svenskøya]] på [[Svalbard]]. Sundet heter den dag i dag Rivalensundet.<br /> | ||
Et «monument» over Andreas Lind er at han har fått en gate oppkalt etter seg. Huset hans er er nå satt i stand og tatt vare på som et stolt klenodium til minne om det røffe livet Harstads sjøfolk hadde i seilskutetida og ved overgangen til dampmotorer. <br /> | Et «monument» over Andreas Lind er at han har fått en gate oppkalt etter seg. Huset hans er er nå satt i stand og tatt vare på som et stolt klenodium til minne om det røffe livet Harstads sjøfolk hadde i seilskutetida og ved overgangen til dampmotorer. <br /> | ||
I enkelte kilder heter det at Andreas bygde Lindstua, som nå har fått navnet Skipperstua, i Seljestadfjæra i [[1868]]. Andre mener at huset var hans barndomshjem i Harstadhamn og at han flyttet det derfra i 1868. Dette årstallet faller sammen med farens siste leveår og [[Peder Aas]]' salg av Harstadhamn, før han flyttet til [[Ruggevika (Harstad)|Ruggevika]].<br /> | I enkelte kilder heter det at Andreas bygde Lindstua, som nå har fått navnet Skipperstua, i Seljestadfjæra i [[1868]]. Andre mener at huset var hans barndomshjem i Harstadhamn og at han flyttet det derfra i 1868. Dette årstallet faller sammen med farens siste leveår og [[Peder Aas]]' salg av Harstadhamn, før han flyttet til [[Ruggevika (Harstad)|Ruggevika]].<br /> | ||
Da seilskutenes tid var omme, førte Andreas Lind dampskip på de store havene inntil han gikk i land og ble slipformann ved [[Kaarbøs Mek. Veksted|Harstad Mek. Veksted]] (Rikard Kaarbøs verksted) og deretter seilmaker i byen. Etter hans død i [[1920]], overtok datteren huset. Hun ble gift med revisor Ragnar Lind-Solstad, som var av en annen Lind-slekt. | Da seilskutenes tid var omme, førte Andreas Lind dampskip på de store havene inntil han gikk i land og ble slipformann ved [[Kaarbøs Mek. Veksted|Harstad Mek. Veksted]] (Rikard Kaarbøs verksted) og deretter seilmaker i byen. Etter hans død i [[1920]], overtok datteren huset. Hun ble gift med revisor Ragnar Lind-Solstad, som var av en annen Lind-slekt. | ||
==Andreas Linds foreldre og bror== | ==Andreas Linds foreldre og bror== | ||
Andreas Linds far, Peder Andersen Lind (1805-1869), kom nordover fra Engan i [[Skjerstad kommune|Skjerstad]] kommune og bosatte seg i [[Harstadhamn]] og ble gift med Anne Johanna (1815-1860) fra Tårstad i Evenes. De bygde hus og fikk fem barn. I [[Harstadhamn]] hadde de et nært forhold til den mektige eieren [[Peder Aas]] (1809-1890) eller Per Aas, som folk kalte denne eksentriske forretningsmannen.<br /> | Andreas Linds far, Peder Andersen Lind (1805-1869), kom nordover fra Engan i [[Skjerstad kommune|Skjerstad]] kommune og bosatte seg i [[Harstadhamn]] og ble gift med Anne Johanna (1815-1860) fra Tårstad i Evenes. De bygde hus og fikk fem barn. I [[Harstadhamn]] hadde de et nært forhold til den mektige eieren [[Peder Aas]] (1809-1890) eller Per Aas, som folk kalte denne eksentriske forretningsmannen.<br /> | ||
Peder Lind var en dyktig sjømann og førte skuta «Emanuel» som tilhørte [[Job Thode Holst]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], og andre fartøy for [[Ditlev Wibe Lund]] (1822-1905) på [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] i lang tid før han fikk egen skute. Først en jakt som han forliste med utenfor Nordlandskysten på hjemtur fra Bergen i [[1872]]. Han berget båten, mistet to mann, en ungdom fra Tårstad i [[Evenes kommune|Evenes]] og sin egen sønn, Rikard, som bare var 18 år. <br /> | Peder Lind var en dyktig sjømann og førte skuta «Emanuel» som tilhørte [[Job Thode Holst]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], og andre fartøy for [[Ditlev Wibe Lund]] (1822-1905) på [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] i lang tid før han fikk egen skute. Først en jakt som han forliste med utenfor Nordlandskysten på hjemtur fra Bergen i [[1872]]. Han berget båten, mistet to mann, en ungdom fra Tårstad i [[Evenes kommune|Evenes]] og sin egen sønn, Rikard, som bare var 18 år. <br /> | ||