Skribenter
9 935
redigeringer
m
lenke
({{bm}}) |
m (lenke) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Det første norske Arbeidermøte == | == Det første norske Arbeidermøte == | ||
Hølaas var en av foredragsholderne da arbeidersamfundet i [[1880]] tok initiativ til det som i ettertid kalles «det første norske Arbeidermøte». Nå ble arbeidersamfundene organisert; den såkalte «Centralforeningen» ble formelt besluttet opprettet på det neste arbeidermøtet, som fant sted i [[Trondheim]] 1882. Hølaas ble der valgt til formann i den nystiftede landsorganisasjonen for arbeidersamfunnene. | Hølaas var en av foredragsholderne da arbeidersamfundet i [[1880]] tok initiativ til det som i ettertid kalles «det første norske Arbeidermøte». Nå ble arbeidersamfundene organisert; den såkalte «Centralforeningen» ble formelt besluttet opprettet på det neste [[Arbeidermøtene|arbeidermøtet]], som fant sted i [[Trondheim]] 1882. Hølaas ble der valgt til formann i den nystiftede landsorganisasjonen for arbeidersamfunnene. | ||
== Liberal, men ikke ultra | == Liberal, men ikke ultra == | ||
De konservative krefter var på heksejakt i 1880-åra. Den danske sosialist og salmaker Jantzen søkte og fikk leie salen til et par foredrag høsten 1881. [[Aftenposten]] ble bestyrtet og nærmest beskyldte Hølaas for landsforræderi ved denne skammelige udåd. Hølaas responderte på kritikken ved å vise til at det ikke skulle være meningssensur, ja, ikke en gang katolikker, metodister eller reformerte ville bli nektet å leie salen. Den konservative avis svarte i harnisk, og ba Hølaas svare på om han virkelig ville leie ut Samfundet til folk som ikke bare forsvarer andre sekters lærdommer, «men som også polemiserer imot den lutherske lære og søker å undergrave den lutherske kirke?». Seinere samme år gikk Morgenposten også amok i spaltene; der vil man ha «ryddet opp i radikalismens bule», og peker spesielt på Hølaas. Hølaas var slett ikke bare for nyvinning, for da ungdommen ville ha stemmerett i Samfundet nedsatt til 18 år, polemiserte han sterkt og utvetydig mot et så banalt forslag. Men da Samfundet manet til kamp mot det omfang prostitusjonen hadde fått i Kristiania, stilte Hølaas seg i fremste rekke og innledet til debattmøte 8. januar 1882. Seinere samme år stilte han som medlem av det nystiftede [[Sagene Arbeidersamfund]] og stemte der for at kvinnene skulle ha stemmerett i laget. Liberalerne vant – med 54 mot43 stemmer, noe Aftenposten igjen fikk anledning til å besvære seg over, slik at bestemmelsen ble omgjort året etter. | De konservative krefter var på heksejakt i 1880-åra. Den danske sosialist og salmaker Jantzen søkte og fikk leie salen til et par foredrag høsten 1881. [[Aftenposten]] ble bestyrtet og nærmest beskyldte Hølaas for landsforræderi ved denne skammelige udåd. Hølaas responderte på kritikken ved å vise til at det ikke skulle være meningssensur, ja, ikke en gang katolikker, metodister eller reformerte ville bli nektet å leie salen. Den konservative avis svarte i harnisk, og ba Hølaas svare på om han virkelig ville leie ut Samfundet til folk som ikke bare forsvarer andre sekters lærdommer, «men som også polemiserer imot den lutherske lære og søker å undergrave den lutherske kirke?». Seinere samme år gikk Morgenposten også amok i spaltene; der vil man ha «ryddet opp i radikalismens bule», og peker spesielt på Hølaas. Hølaas var slett ikke bare for nyvinning, for da ungdommen ville ha stemmerett i Samfundet nedsatt til 18 år, polemiserte han sterkt og utvetydig mot et så banalt forslag. Men da Samfundet manet til kamp mot det omfang prostitusjonen hadde fått i Kristiania, stilte Hølaas seg i fremste rekke og innledet til debattmøte 8. januar 1882. Seinere samme år stilte han som medlem av det nystiftede [[Sagene Arbeidersamfund]] og stemte der for at kvinnene skulle ha stemmerett i laget. Liberalerne vant – med 54 mot43 stemmer, noe Aftenposten igjen fikk anledning til å besvære seg over, slik at bestemmelsen ble omgjort året etter. | ||