Andreas Martin Hansen (1857–1932): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''Bakgrunn'''  
'''Bakgrunn'''  


Andreas Martin Hansen (1857- 1932) var en norske geolog og etnograf som blant annet skrev Norsk Folkepsykologi (1899) som blant annet tar for seg en geografisk studie av Norge på 1800-tallet og hvor studien blant annet resulterte i en raseforskning og en teori om at det finnes to mennesketyper i Norge,"Nor" og "Gor". I følge Hansen, var det som blant annet karakteriserte og kjennetegnet den første menneskegruppen "Nor"at de ofte var langskallede, tynne, hadde blondt hår og blå øyne. De var som regel høye av vekst, som oftest over 172 cm, og bodde som regel i innlandet og var en såkalt «Fridtjof Nansen type».
Andreas Martin Hansen (1857- 1932) var en norske geolog og etnograf som blant annet skrev verket ''Norsk Folkepsykologi'' i 1899 og i boken tar Hansen utgangpunkt i en slags geografisk studie av flerer geografiske områder i Norge på 1800-tallet. Verket og studien til Hansen endte i et prosjekt og et ønske om å finne en såkalte: «karakteriske og særegen norske folkesjelen», og ønsker å finne det som skilte nordmenn fra resten av Skandinavia og Europa. Hansens prosjektet resulterte i en slags raseforskning som, i innledningen fra 1943, blir beskrevet som en slags «politisk og nasjonal frihetskamp» hvor denne frihetskampen omhandlet ideologien om den nordiske ariske rasen som ønsket å leve i frihet uten lenker og tvang.
Den andre typen "Gor" var derimot kortskallede, kortere av vekst, hadde mørkt hår og mørke øyne, og ble ofte kjennetegnet som mistroiske,
 
mistenksomme og sjalue, og var som regel lokalisert ved kysten i stedet for innlandet. Martin Hansen hevdet at menneskegruppen "Gor" hadde
Hansens geografiske studier fra 1899 resultert i en slags teori om at det finnes to type nordmenn som han kalte, ''Nor'' og ''Gor'', som var en referanse til et Eddadikt. Hansen beskrev den første mennesketypen ''Nor'' som klart overlegen den andre mennesketypen ''Gor'' hvor ''Nor'' blir definert som et slags kulturideal og blir karakterisert som den urbane, konkurransedyktige og fremadstormende kulturmennesket. ''Gor'' blir derfor beskrevet som en motsetning og som den ''anariske'' typen og blir sett på som en rest fra et slags tidligere utviklingsstadiet- ''Gor'' ble omtalt som kortskaller ettersom de ofte var mindre av vekst, hadde mørkere hår og mørkere øyne, og ble ofte omtalt som å være mer mistroiske, mistenksomme og sjalue enn ''Nor.'' Hansen mente at ''Gor'' hadde sin opprinnelse fra istiden i Skandinavia og hvor sier at: «Fra det menneskeslag som bodde her mellom bre og hav mener jeg no den kortskallede rase her i Norge stammer» Ettersom tiden gikk og hvor istiden og storbreen smeltet slik vokste den nåværende og andre menneskegruppen frem som var «den annen norske rase, den høye, lyse, blonde og langskallede.»
sin opprinnelse fra istiden i Skandinavia:«Fra det menneskeslag som bodde her mellom bre og hav mener jeg no den kortskallede rase her i Norge stammer.» Men etter hvert som tiden gikk, og hvor istiden og storbreen smeltet, vokste det derimot frem en ny nordisk rase som ble ansett for
å være:«den annen norske rase, den høye, lyse, blonde og langskallede.»
Hansen sier at dette kunne man se var den typiske skandinaver, germaner, arier og er påvist overalt hvor arierne har hersket medenn høyere kultur med fedrift og begynnende åkerbruk som har den «fellesariske» tankegang. Kampen mellom disse rasene har derfor aldri vært en
fredelig prosess ettersom det har ligget nedarvet i den ariske rasen å herske og underlegge seg andre befolkningsgrupper og geografiske områder  hvor andre har blitt omgjort til slaver.


'''Litteratur og referanser'''
'''Litteratur og referanser'''

Sideversjonen fra 24. feb. 2020 kl. 09:28

Bakgrunn

Andreas Martin Hansen (1857- 1932) var en norske geolog og etnograf som blant annet skrev verket Norsk Folkepsykologi i 1899 og i boken tar Hansen utgangpunkt i en slags geografisk studie av flerer geografiske områder i Norge på 1800-tallet. Verket og studien til Hansen endte i et prosjekt og et ønske om å finne en såkalte: «karakteriske og særegen norske folkesjelen», og ønsker å finne det som skilte nordmenn fra resten av Skandinavia og Europa. Hansens prosjektet resulterte i en slags raseforskning som, i innledningen fra 1943, blir beskrevet som en slags «politisk og nasjonal frihetskamp» hvor denne frihetskampen omhandlet ideologien om den nordiske ariske rasen som ønsket å leve i frihet uten lenker og tvang.

Hansens geografiske studier fra 1899 resultert i en slags teori om at det finnes to type nordmenn som han kalte, Nor og Gor, som var en referanse til et Eddadikt. Hansen beskrev den første mennesketypen Nor som klart overlegen den andre mennesketypen Gor hvor Nor blir definert som et slags kulturideal og blir karakterisert som den urbane, konkurransedyktige og fremadstormende kulturmennesket. Gor blir derfor beskrevet som en motsetning og som den anariske typen og blir sett på som en rest fra et slags tidligere utviklingsstadiet- Gor ble omtalt som kortskaller ettersom de ofte var mindre av vekst, hadde mørkere hår og mørkere øyne, og ble ofte omtalt som å være mer mistroiske, mistenksomme og sjalue enn Nor. Hansen mente at Gor hadde sin opprinnelse fra istiden i Skandinavia og hvor sier at: «Fra det menneskeslag som bodde her mellom bre og hav mener jeg no den kortskallede rase her i Norge stammer» Ettersom tiden gikk og hvor istiden og storbreen smeltet slik vokste den nåværende og andre menneskegruppen frem som var «den annen norske rase, den høye, lyse, blonde og langskallede.»

Litteratur og referanser

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090205023

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110906130