Andreas Martin Hansen (1857–1932): Forskjell mellom sideversjoner

Hansens geografiske studier fra 1899 resultert i en slags raseteori om at det i Norge eksisterte to type nordmenn som han kalte, ''Nor'' og ''Gor'', som var en referanse til blant annet et  Eddadikt. Hansen beskrev den første mennesketypen ''Nor'' som klart overlegen den andre mennesketypen ''Gor'' og hvor ''Nor'' blir definert som et slags kulturideal og blir karakterisert som det urbane, konkurransedyktige og fremadstormende kulturmennesket. ''Gor'' blir derimot beskrevet som en motsetning og som den ''anariske'' typen og omtalt som en rest fra et slags tidligere utviklingsstadiet. Hansen omtalte ''Gor'' som kortskaller, som da en motsetning til ''Nor'', som da var sett på som mer intelligente med sine langskaller. ''Gor'' var oftere dessuten mindre av vekst, hadde mørkere hår og mørkere øyne, og ble ofte ansett for å være mer mistroiske, mistenksomme og sjalue enn ''Nor.'' Hansen mente at ''Gor'' hadde sin opprinnelse fra istiden i Skandinavia og sier at: «Fra det menneskeslag som bodde her mellom bre og hav mener jeg no den kortskallede rase her i Norge stammer» Ettersom tiden gikk og hvor istiden og storbreen smeltet,vokste kulturen frem og den andre  mennesketypen ''Nor'' frem som den nye norske rasen som var den høye, lyse, blonde og langskallede.  

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090205023

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110906130