Andreas Martin Hansen (1857–1932)
Bakgrunn
Andreas Martin Hansen (1857- 1932) var en norske geolog og etnograf som blant annet skrev Norsk Folkepsykologi (1899) som blant annet tar for seg en geografiske studie av Norge på 1800-tallet og hvor studien blant annet resulterte i en raseforskning og en teori om at det finnes to mennesketyper i Norge,"Nor" og "Gor". I følge Hansen, var det som blant annet karakteriserte og kjennetegnet den første menneskegruppen "Nor"at de ofte var langskallede, tynne, hadde blondt hår og blå øyne. De var som regel høye av vekst, som oftest over 172 cm, og bodde som regel i innlandet og var en såkalt «Fridtjof Nansen type». Den andre typen "Gor" var derimot kortskallede, kortere av vekst, hadde mørkt hår og mørke øyne, og ble ofte kjennetegnet som mistroiske, mistenksomme og sjalue, og var som regel lokalisert ved kysten i stedet for innlandet. Martin Hansen hevdet at menneskegruppen "Gor" hadde sin opprinnelse fra istiden i Skandinavia:«Fra det menneskeslag som bodde her mellom bre og hav mener jeg no den kortskallede rase her i Norge stammer.» Men etter hvert som tiden gikk, og hvor istiden og storbreen smeltet, vokste det derimot frem en ny nordisk rase som ble ansett for å være:«den annen norske rase, den høye, lyse, blonde og langskallede.» Hansen sier at dette kunne man se var den typiske skandinaver, germaner, arier og er påvist overalt hvor arierne har hersket medenn høyere kultur med fedrift og begynnende åkerbruk som har den «fellesariske» tankegang. Kampen mellom disse rasene har derfor aldri vært en fredelig prosess ettersom det har ligget nedarvet i den ariske rasen å herske og underlegge seg andre befolkningsgrupper og geografiske områder hvor andre har blitt omgjort til slaver.
Litteratur og referanser