Andreas Martin Hansen (1857–1932)
Bakgrunn
Andreas Martin Hansen (1857- 1932) var en norske geolog og etnograf som blant annet skrev verket Norsk Folkepsykologi i 1899 og boken tar blant annet utgangspunkt i Hansens geografisk studie av flere geografiske områder i Norge på 1800-tallet. Verket og studien til Hansen endte i et slags prosjekt og ønske om å finne den såkalte: «karakteriske og særegen norske folkesjelen», og å finne det som skilte nordmenn fra resten av Skandinavia og Europa. Hansens prosjektet resulterte i en slags raseforskning som, i innledningen fra 1943, blir beskrevet som en slags «politisk og nasjonal frihetskamp» hvor denne frihetskampen omhandlet ideologien om den nordiske ariske rasen som ønsket å leve i frihet uten lenker og tvang.
Hansens geografiske studier fra 1899 resultert i en slags teori om at det finnes to type nordmenn som han kalte, Nor og Gor, som var en referanse til et Eddadikt. Hansen beskrev den første mennesketypen Nor som klart overlegen den andre mennesketypen Gor hvor Nor blir definert som et slags kulturideal og blir karakterisert som den urbane, konkurransedyktige og fremadstormende kulturmennesket. Gor blir derfor beskrevet som en motsetning og som den anariske typen og blir sett på som en rest fra et slags tidligere utviklingsstadiet- Gor ble omtalt som kortskaller ettersom de ofte var mindre av vekst, hadde mørkere hår og mørkere øyne, og ble ofte omtalt som å være mer mistroiske, mistenksomme og sjalue enn Nor. Hansen mente at Gor hadde sin opprinnelse fra istiden i Skandinavia og hvor sier at: «Fra det menneskeslag som bodde her mellom bre og hav mener jeg no den kortskallede rase her i Norge stammer» Ettersom tiden gikk og hvor istiden og storbreen smeltet slik vokste den nåværende og andre menneskegruppen frem som var «den annen norske rase, den høye, lyse, blonde og langskallede.»
Litteratur og referanser