Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Andreas Vorren: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
fjerner en noe diffus kategori
(fjerner en noe diffus kategori) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Politikeren == | == Politikeren == | ||
Vorren var valgt av [[Venstre]] til bystyret, satt i formannskapet og var formann i skolestyret. Det var i hans formannstid [[Harstad Folkeskole]] ble bygd, han var med å få i gang Harstad ungdomslag og han var med å stifte [[Harstad Mandskor]] i 1913. Blant sitt allsidige virke var han også speiderleder og en kort tid var han også redaktør i venstreavisa [[Haalogaland]]. Da Harstad ungdomslag i følge [[Bendiks Heide]], avgikk ved en stille død i [[1921]], falt det i Vorrens lodd å føre over lagets hus i [[Strandgata (Harstad)|Strandgaten]] 36 til Mandskoret slik at man fra [[1923]] kunne kalle det [[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]]. Da byen fikk elektrisk strøm i [[1910]], ble Vorren innvalgt i styret for [[Harstad Elektrisitetsverk]]. I 1904 foreslo han for bystyret å opprette et bibliotekstyre, men fikk ikke gehør for det. | Vorren var valgt av [[Venstre]] til bystyret, satt i formannskapet og var formann i skolestyret. Det var i hans formannstid [[Harstad Folkeskole]] ble bygd, han var med å få i gang Harstad ungdomslag og han var med å stifte [[Harstad Mandskor]] i 1913. Blant sitt allsidige virke var han også speiderleder og en kort tid var han også redaktør i venstreavisa [[Haalogaland]]. Da Harstad ungdomslag i følge [[Bendiks Heide]], avgikk ved en stille død i [[1921]], falt det i Vorrens lodd å føre over lagets hus i [[Strandgata (Harstad)|Strandgaten]] 36 til Mandskoret slik at man fra [[1923]] kunne kalle det [[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]]. Da byen fikk elektrisk strøm i [[1910]], ble Vorren innvalgt i styret for [[Harstad Elektrisitetsverk]]. I 1904 foreslo han for bystyret å opprette et bibliotekstyre, men fikk ikke gehør for det. | ||
{{thumb|Annonse fra Andr. Vorren i Haalogaland 15.02. 1908.jpg|Annonse i [[Haalogaland]] 15. februar 1908.}} | |||
== Tragisk sorti som banksjef == | == Tragisk sorti som banksjef == | ||
Da krisetidene på [[1920]]-tallet satte inn, gikk Harstad Sparebank over ende og ble satt under statlig administrasjon. Vorren, som man mente hadde vær altfor ettergiven med å gi lån til kundene, fikk skylda for konkursen. Det ble på det grunnlaget reist sak, men han unngikk straffeskyld. Familien ble rammet av situasjonen som man bøtte på etter evne. Fra «Vorrens villa i [[Skaret]]», ble det da avertert om kaffe- og rømmegrøtsalg. | Da krisetidene på [[1920]]-tallet satte inn, gikk Harstad Sparebank over ende og ble satt under statlig administrasjon. Vorren, som man mente hadde vær altfor ettergiven med å gi lån til kundene, fikk skylda for konkursen. Det ble på det grunnlaget reist sak, men han unngikk straffeskyld. Familien ble rammet av situasjonen som man bøtte på etter evne. Fra «Vorrens villa i [[Skaret]]», ble det da avertert om kaffe- og rømmegrøtsalg. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Oppreisning i Neiden == | == Oppreisning i Neiden == | ||
Men situasjonen forverret seg etter som tiden gikk og han reiste til [[Neiden]] i [[Finnmark]] med kona; [[Simonette Vorren]] i [[1924]] og gjenopptok lærergjerningen der. Han ble en drivende kraft i bygda og ble ansatt som bestyrer for [[Statsinternatet i Neiden]]. En stilling han hadde i 20 år. Også her viste han stort personlig initiativ og gjorde seg bemerket blant annet som medlem av [[Sør-Varanger]] kommunestyre og skolestyre. Han virket også som klokker. Til tross for at han var en ivrig tilhenger av fornorskningslinjen, og dermed kom på kant med deler av befolkningen, ble han gjenvalgt i kommunestyret gang etter gang. Da krigen kom, drev han skole rundt om i hjemmene for å holder undervisningen i gang. Og i en alder av 75 år tok han post som lærer i Bugøyfjord. Undervisningen foregikk der i en skole som var laget av kjellermurene til et nedbrent hus. Selv bodde han på en kvisthybel. Han døde i 1955, 84 år gammel. | Men situasjonen forverret seg etter som tiden gikk, og han reiste til [[Neiden]] i [[Finnmark]] med kona; [[Simonette Vorren]] i [[1924]] og gjenopptok lærergjerningen der. Han ble en drivende kraft i bygda og ble ansatt som bestyrer for [[Statsinternatet i Neiden]]. En stilling han hadde i 20 år. Også her viste han stort personlig initiativ og gjorde seg bemerket blant annet som medlem av [[Sør-Varanger]] kommunestyre og skolestyre. Han virket også som klokker. Til tross for at han var en ivrig tilhenger av fornorskningslinjen, og dermed kom på kant med deler av befolkningen, ble han gjenvalgt i kommunestyret gang etter gang. Da krigen kom, drev han skole rundt om i hjemmene for å holder undervisningen i gang. Og i en alder av 75 år tok han post som lærer i Bugøyfjord. Undervisningen foregikk der i en skole som var laget av kjellermurene til et nedbrent hus. Selv bodde han på en kvisthybel. Han døde i 1955, 84 år gammel. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||