447
redigeringer
Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen) (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. mar. 2010 kl. 12:07
, 17. mar. 2010ingen redigeringsforklaring
m (lenket tittel) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten''' | <onlyinclude>'''Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten'''</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Avert-anekstad.jpg|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}} | {{thumb høyre|Avert-anekstad.jpg|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}} | ||
I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål». | <onlyinclude>I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude> | ||
Størrelsen på garden ble snart årsak til en hard strid, som gikk helt til Høyesterett. Etter oppmåling viste det seg nemlig at Anekstad bare var på 715 mål! I tingrettsdommen heter det litt tørt om det store avviket mellom oppgitt og faktisk areal: ''«Her maa være en eller anden galskap tilstede – og hvem skal betale for den?»'' | Størrelsen på garden ble snart årsak til en hard strid, som gikk helt til Høyesterett. Etter oppmåling viste det seg nemlig at Anekstad bare var på 715 mål! I tingrettsdommen heter det litt tørt om det store avviket mellom oppgitt og faktisk areal: ''«Her maa være en eller anden galskap tilstede – og hvem skal betale for den?»'' | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Mjøens biograf O. Joh. Vasbotten karakteriserer ham slik: ''«Mjøen var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse.»'' | Mjøens biograf O. Joh. Vasbotten karakteriserer ham slik: ''«Mjøen var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse.»'' | ||
<onlyinclude> | |||
{{thumb høyre|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén}} | {{thumb høyre|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén}}</onlyinclude> | ||
''Julius Henrik Wilhelm Hallén'' (1858-1957), vanligvis Wilhelm Hallén, var hanskefabrikant og grosserer fra Kristiania. Hallén var av gammal garverslekt som stamma fra Halland i Sverige. Han var medeier i firmaet Brødrene Hallén fram til 1916, deretter eneeier. I Oslo ble navnet Hallén kjent gjennom utsalgene til «Hanske-Hallén». Alt i 1879 ble den kjente butikken på Egertorget åpna. | ''Julius Henrik Wilhelm Hallén'' (1858-1957), vanligvis Wilhelm Hallén, var hanskefabrikant og grosserer fra Kristiania. Hallén var av gammal garverslekt som stamma fra Halland i Sverige. Han var medeier i firmaet Brødrene Hallén fram til 1916, deretter eneeier. I Oslo ble navnet Hallén kjent gjennom utsalgene til «Hanske-Hallén». Alt i 1879 ble den kjente butikken på Egertorget åpna. | ||
Hallén ble i høyesterettsdommen karakterisert som svært velstående. Overrettssakfører [[Adolf Skattum]] sa det slik: ''«jeg visste at han var en meget velstillet mann, for hvem nogen få tusinde kroner da ikke kunde spille nogen større rolle.»'' I Wilhelm Halléns tid ble familiens hanskefabrikk i Holstsgate veldig utvida, og rundt forrige århundreskifte hadde firmaet stor suksess | Hallén ble i høyesterettsdommen karakterisert som svært velstående. Overrettssakfører [[Adolf Skattum]] sa det slik: ''«jeg visste at han var en meget velstillet mann, for hvem nogen få tusinde kroner da ikke kunde spille nogen større rolle.»'' I Wilhelm Halléns tid ble familiens hanskefabrikk i Holstsgate veldig utvida, og rundt forrige århundreskifte hadde firmaet stor suksess | ||