Veiledere, Administratorer
173 691
redigeringer
Utdrag og F2, en av Gunnar Reppens fine artikler
(Utdrag og F2, en av Gunnar Reppens fine artikler) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Annæus Myklevand.jpg|Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Annæus Myklevand.jpg|Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Annonse Myklevand_søker_translatører.JPG|Annonse i bladet Haalogaland, Harstad 1919 som viser nok en side av Myklevands virksomhet.}} | {{thumb høyre|Annonse Myklevand_søker_translatører.JPG|Annonse i bladet Haalogaland, Harstad 1919 som viser nok en side av Myklevands virksomhet.}} | ||
'''Annæus Eriksen Myklevand''' | <onlyinclude>'''[[Annæus Eriksen Myklevand]]''' (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i [[Grong kommune|Grong]], død 1935 i [[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]]) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. </onlyinclude> | ||
==Tidlig kriminell løpebane== | ==Tidlig kriminell løpebane== | ||
Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak. Fra 1897 til 1900 var han i militærtjeneste i Nord-Trøndelag, men rakk likevel å gifte seg i Lofoten. I kirkeboka fra Vågan i Lofoten står det at han het Annæus Johnsen og var «handelskarl» fra Namsos. | <onlyinclude>Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak.</onlyinclude> Fra 1897 til 1900 var han i militærtjeneste i Nord-Trøndelag, men rakk likevel å gifte seg i Lofoten. I kirkeboka fra Vågan i Lofoten står det at han het Annæus Johnsen og var «handelskarl» fra Namsos. | ||
==Mangslungen virksomhet i Rombaksbotn== | ==Mangslungen virksomhet i Rombaksbotn== | ||
I januar [[1898]] søkte han Stortinget om et lån på 15.000 kroner for å kunne føre opp et hus på Spitsbergen. Det ble selvfølgelig avslag, men han oppnådde å gjøre seg bemerket i Stortinget. Det ble ikke Spitsbergen for Annæus og kona Bertine. Neste stopp på reisen var [[Rombaksbotn]] i [[Ofoten]], som var et sentralt sted under utbyggingen av jernbanen mellom Narvik og Kiruna. I folketellingen for [[1900]] står Annæus oppført som brusfabrikant. En geskjeft som var sete for en høyst mangeartet virksomhet. Her var det både dansesalong, apotek, kuranstalt, brusfabrikk og trykkeri med eget aviskontor. Avisen het «Rombaksbotn avis» og redaktøren var Annæus Myklevand. Han skrev godt og hadde krasse meninger som medførte trøbbel. Han prøvde seg også som forfatter, og ga ut en bok som ble trukket inn for rettsvernet da mange mente han beskrev politiet i Narvik på en injurierende måte. I rettssaken var han sin egen forsvarsadvokat og gikk til kamp mot både staten og politiet. Han ble ikke dømt.<br> | I januar [[1898]] søkte han Stortinget om et lån på 15.000 kroner for å kunne føre opp et hus på Spitsbergen. Det ble selvfølgelig avslag, men han oppnådde å gjøre seg bemerket i Stortinget. Det ble ikke Spitsbergen for Annæus og kona Bertine. Neste stopp på reisen var [[Rombaksbotn]] i [[Ofoten]], som var et sentralt sted under utbyggingen av jernbanen mellom Narvik og Kiruna. I folketellingen for [[1900]] står Annæus oppført som brusfabrikant. En geskjeft som var sete for en høyst mangeartet virksomhet. Her var det både dansesalong, apotek, kuranstalt, brusfabrikk og trykkeri med eget aviskontor. Avisen het «Rombaksbotn avis» og redaktøren var Annæus Myklevand. Han skrev godt og hadde krasse meninger som medførte trøbbel. Han prøvde seg også som forfatter, og ga ut en bok som ble trukket inn for rettsvernet da mange mente han beskrev politiet i Narvik på en injurierende måte. I rettssaken var han sin egen forsvarsadvokat og gikk til kamp mot både staten og politiet. Han ble ikke dømt.<br> | ||
| Linje 50: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori:Forretningsfolk]] | [[Kategori:Forretningsfolk]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||