Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Ved siden av sine mange plikter som husmor og vertinne for sin manns og egne selskapeligheter var hun interessert i hagearbeid og hadde tre hager på gården. | Ved siden av sine mange plikter som husmor og vertinne for sin manns og egne selskapeligheter var hun interessert i hagearbeid og hadde tre hager på gården. | ||
Da hennes mann døde [[1901]] i en alder av 51 år, hadde han store forretninger gående i tillegg til stort gårdsbruk med mange tjenere. Hun valgte da å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. [[Harstad Mekaniske Verksted]] ble overført til sønnen [[Reidar Kaarbø]] og eldstesønnen [[Wilhelm Darre | Da hennes mann døde [[1901]] i en alder av 51 år, hadde han store forretninger gående i tillegg til stort gårdsbruk med mange tjenere. Hun valgte da å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. [[Harstad Mekaniske Verksted]] ble overført til sønnen [[Reidar Kaarbø]] og eldstesønnen [[Wilhelm Darre Kaarbø]] ([[1876]]-[[1913]]) overtok dampskipsekspedisjonen for [[Bergenske dampskipsselskap]] og [[Nordenfjeldste dampskipsselskap]]. Kaianlegget leide Wilhelm av sin mor, og hun var en god rådgiver for ham i økonomiske saker, som nok ikke var hans sterke side. Hun mistet nok tilliten til sønnen og tok seg selv av også skipsekspedisjonen og ansatte en ekstern bestyrer. Heller ikke det var så heldig, og sønnen Einar måtte rydde opp i saken. | ||
Kaianlegget solgte hun senere motvillig til [[Harstad kommune]] i [[ | Kaianlegget solgte hun senere motvillig til [[Harstad kommune]] i august [[1912]] etter en hard politisk strid som er betegnet som [[Kaistriden i Harstad 1908-1913|«Den store kaistriden»]]. Betingelsen hennes var at kaien skulle hete [[Rikard Kaarbøs kai]]. Hun fikk også gjennom at byens mest sentrale plass skulle hete «[[Rikard Kaarbøs plass|Rikard Kaarbøs Plads]]». | ||
Hun hadde en usvikelig gudstro og regjerte sine tjenere med myndig hånd. Det sies at hun var beskjeden og innesluttet og vanskelig å komme inn på. Derimot kommuniserte hun åpent med sin dagbok. | Hun hadde en usvikelig gudstro og regjerte sine tjenere med myndig hånd. Det sies at hun var beskjeden og innesluttet og vanskelig å komme inn på. Derimot kommuniserte hun åpent med sin dagbok. Der skrev hun at «pikene» måtte ikke giftes med menn som ikke kunne forsørge dem slik at de ble avhengige av arven. Dette ønsket fikk hun oppfylt, og da svigersønnene kom, omtalte hun dem med etternavn og var «dis» med dem. Alle hadde likevel respekt for henne. | ||
Hver lørdag ettermiddag holdt hun fast selskap for familiens damer og «nye damer» i byen, som stadig dukket opp. | Hver lørdag ettermiddag holdt hun fast selskap for familiens damer og «nye damer» i byen, som stadig dukket opp. | ||