lokalhistoriewiki.no

Anna Munch (1856–1932): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Anna Munch (1856–1932) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:53

2 535 byte lagt til ,  26 april
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Anna Dahl Munch (1856–1932)|Anna Dahl Munch]]''' (født [[4. august]] [[1856]] i [[Oslo|Christiania]], død [[29. november]] [[1932]] samme sted) var forfatter. Gjennomgangstemaet i hennes forfatterskap er kvinneundertrykkelsen på 1800-tallet og kvinners drøm om et fritt liv.  
{{thumb|Anna Munch født Dahl.jpg|Anna Munch, født Dahl.|Faksimile, hentet fra Aasen (1986):''Kvinners spor i skrift''}}
'''[[Anna Munch (1856–1932)|Anna Munch]]''' (født ''Dahl'' [[4. august]] [[1856]] i [[Oslo|Christiania]], død [[29. november]] [[1932]] samme sted) var forfatter. Gjennomgangstemaet i hennes forfatterskap er kvinneundertrykkelsen på 1800-tallet og kvinners drøm om et fritt liv.  


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Hun var datter av lege og senere medisinaldirektør [[Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890)|Ludvig Wilhelm Dahl]] (1826–1890) og [[Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893)|Anne Cathrine Lyders Bonnevie]] (1835–1893).
Søstra hennes var malerinna [[Cecilie Dahl (1858–1943)|Cecilie Dahl]].
Broren hennes var byfogd [[Ludvig Dahl]]


Hun var datter av lege og senere medisinaldirektør [[Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890)|Ludvig Wilhelm Dahl]] (1826–1890) og [[Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893)|Anne Cathrine Lyders Bonnevie]] (1835–1893).  
Moras søster var [[Mathilde Dietrichson (1837–1921)|Mathilde Dietrichson]], og Mathildes datter, [[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honoria Dietrichson]] hennes søskenbarn.
Moras bror var [[Jacob Aal Bonnevie (1838–1904)|Jacob Aal Bonnevie]], og hans datter, [[Kristine Bonnevie (1872–1948)|Kristine Bonnevie]], var hennes søskenbarn.


Den 3. januar 1883 ble hun gift med overlærer og major [[Peter Anker Ragnvald Munch (1853–1920)|Peter Anker Ragnvald Munch]] (1853–1920), som var sønn av sokneprest [[Edvard Storm Munch (1814–1896)|Edvard Storm Munch]] og [[Elisa Castberg (1825–1904)|Elisa Castberg]]. Dette ekteskapet ble oppløst. Paret fikk i 1884 dattera Signe.<ref>{{digitalarkivet|pd00000005663276|Anna f. Dahl|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn}}.</ref>
Den 3. januar 1883 ble hun gift med overlærer og major [[Peter Anker Ragnvald Munch (1853–1920)|Peter Anker Ragnvald Munch]] (1853–1920), som var sønn av sokneprest [[Edvard Storm Munch (1814–1896)|Edvard Storm Munch]] og [[Elisa Castberg (1825–1904)|Elisa Castberg]]. Dette ekteskapet ble oppløst. Paret fikk i 1884 dattera Signe.<ref>{{digitalarkivet|pd00000005663276|Anna f. Dahl|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn}}.</ref>


Hun ble så gift med forfatter [[Sigurd Mathiesen]] (1871–1958), som var sønn av kjøpmann [[Martin Mathiesen (1832–1907)|Martin Mathiesen]] og [[Thora Marie Hynie (1835–1904)|Thora Marie Hynie]].
Hun ble så gift med forfatter [[Sigurd Mathiesen]] (1871–1958).
 
Professor [[Kristine Bonnevie (1872–1948)|Kristine Bonnevie]] var hennes kusine, datter av hennes morbror [[Jacob Aal Bonnevie (1838–1904)|Jacob Aal Bonnevie]].


==Liv==
==Liv==
Hun vokste opp dels i Christiania og dels i [[Trondheim]] som eldst i en søskenflokk på tolv. Faren var vitenskapsmann, og et av hans forskningsfelt var forskjellen mellom menns og kvinners hodeskaller. Kvinneskaller er i gjennomsnitt mindre enn menn, og Ludvig Wilhelm Dahl mente også at de hadde flere av egenskapene som kjennetegna lavere raser. Dette førte til at han trakk konklusjonen at kvinner er et hinder for sivilasjonsutvikling. Det var altså ikke mye å hente hos faren for ei datter som ville fram i verden.  
Hun vokste opp dels i Christiania og dels i [[Trondheim]] som eldst i en søskenflokk på tolv. Faren var vitenskapsmann, og et av hans forskningsfelt var forskjellen mellom menns og kvinners hodeskaller. Kvinneskaller er i gjennomsnitt mindre enn menn, og Ludvig Wilhelm Dahl mente også at de hadde flere av egenskapene som kjennetegna lavere raser. Dette førte til at han trakk konklusjonen at kvinner er et hinder for sivilasjonsutvikling. Det var altså ikke mye å hente hos faren for ei datter som ville fram i verden.  


Linje 22: Linje 24:


Etter separasjonen fra Munch ble hun samboer med den femten år yngre forfatteren Sigurd Mathiesen. Først i 1910 gikk hun med på å gifte seg, etter at presset fra omverdenen ble for mye. De slo seg ned i [[Stavern]], men da småbyen ble for liten flytta de til Danmark. Der stagnerte forholdet mellom de to.
Etter separasjonen fra Munch ble hun samboer med den femten år yngre forfatteren Sigurd Mathiesen. Først i 1910 gikk hun med på å gifte seg, etter at presset fra omverdenen ble for mye. De slo seg ned i [[Stavern]], men da småbyen ble for liten flytta de til Danmark. Der stagnerte forholdet mellom de to.
==Utgivelser==
* Munch, Anna. ''Kvinder''. Utg. A. Cammermeyer. no. 1889. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017102048085}}.
* Munch, Anna. ''Over på den anden side''. Utg. Malling.  1890. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009052803004}}.
* Munch, Anna. ''Kvinder''. Utg. Alb. Calmeyers forlag. xx#. 1892. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060348178}}.
* Munch, Anna. ''Eros''. Utg. Malling. xx#. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042106103}}.
* Munch, Anna. ''Skyggernes dal''. Utg. Malling. no. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009060913003}}.
* Munch, Anna. ''Dobbeltgængere''. Utg. Malling. xx. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009060913002}}.
* Munch, Anna. ''Psyche''. Utg. Malling.  1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009052012003}}.
* Munch, Anna. ''To hustruer''. Utg. Biglers forl.. no. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009041403014}}.
* Munch, Anna. ''Roser og tidsler (Eros)''. Utg. P. T. Mallings Boghandel. no. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030603008}}.
* Munch, Anna. ''To mennesker''. Utg. Biglers forlag.  1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009051812002}}.
* Munch, Anna. ''Selsomme Ting''. Utg. [s.n.]. no. 1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009060913004}}.
* Munch, Anna. ''Sorte svaner''. Utg. Det norske aktieforl.. no. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009051412002}}.
* Munch, Anna. ''Verdens Herrer''. Utg. Det Nordiske Forlag.  1903. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102808017}}.
* Munch, Anna. ''Dag''. Utg. Gyldendal.  1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013090205003}}.
* Munch, Anna. ''Vesla''. Utg. Gyldendal.  1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013070308039}}.
* Munch, Anna. ''Menneskenes barn''. Utg. Helge Erichsen & co..  1916. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070308019}}.
* Munch, Anna. ''Zodiac''. Utg. Aass. xx#. 1917. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042848536}}.
* (Oversettelse av) ''Bhagavâns budskab''. xx#. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082208046}}.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 30: Linje 53:


* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Anna_Munch Anna Munch] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Anna_Munch Anna Munch] i ''Norsk biografisk leksikon''.
*Aasen, Elisabeth. ''Kvinners spor i skrift''. Utg. Samlaget. no. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008070400042}}.
* {{hbr1-1|pf01038027003238|Anna Dahl Munch}}.
* {{hbr1-1|pf01038027003238|Anna Dahl Munch}}.


{{DEFAULTSORT:Munch, Anna Dahl}}
== Eksterne ressurser ==
* [https://www.bokselskap.no/forfattere/munch Anna Munch] på [https://www.bokselskap.no/hjelp_om/om_bokselskap bokselskap.no]
* [https://www.nb.no/search?mediatype=brev-og-manuskripter&name=%22Munch,%20Anna%22 Anna Munchs brev] i Nettbiblioteket
 
{{DEFAULTSORT:Munch, Anna}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1810206...2360758»