Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Anne Ohren]]''' (født [[23. mars]] [[1898]] i [[Lunner]] på [[Hadeland]], død [[12. januar]] [[1963]] i [[Oslo]]) var tannlege. Hun kom opprinnelig fra Hadeland, men drev som voksen tannlegekontor i [[Tøyengata (Oslo)|Tøyengata]] 19. | '''[[Anne Ohren]]''' (født [[23. mars]] [[1898]] i [[Lunner]] på [[Hadeland]], død [[12. januar]] [[1963]] i [[Oslo]]) var tannlege. Hun kom opprinnelig fra Hadeland, men drev som voksen tannlegekontor i [[Tøyengata (Oslo)|Tøyengata]] 19. | ||
Anne Ohren vokste opp i Lunner på Hadeland som datter av gårdbrukerparet [[Peter Larsen Ohren]] og [[Marie Pedersdatter Horgen]]. I 1910 ble hun folketelt | Anne Ohren vokste opp i Lunner på Hadeland som datter av gårdbrukerparet [[Peter Larsen Ohren]] og [[Marie Pedersdatter Horgen]]. I 1910 ble hun folketelt ved [[Pauline Blyberg]]<nowiki/>s pensjonat i [[Hønefoss]]. Her bodde hun sammen med med storesøstra, [[Kari Ohren]], og flere elever fra [[Søndre Land kommune|Søndre Land]]. På dette tidspunktet var Anne 12 år, og Kari 14, og sannsynligvis bodde de der for å gå på skole. I husholdninga bodde også den danske tannlegen Ryge. Det er mulig at han kan ha vært en inspirasjon for Anne Ohrens senere yrkesvalg. | ||
Hun gikk latinlinja på [[Ragna Nielsens skole]], og tok [[examen artium]] i 1918. Hun var i England i et halvt år i 1921, og i Tyskland i hele 1922, før hun i 1926 avla tannlegeeksamen i Oslo. Etter fullført utdanning, hadde hun praksis på [[Jaren]], og fortsatte praksisen sin der fram til 1933, da hun åpna eget tannlegekontor i Tøyengata i Oslo. | Hun gikk latinlinja på [[Ragna Nielsens skole]], og tok [[examen artium]] i 1918. Hun var i England i et halvt år i 1921, og i Tyskland i hele 1922, før hun i 1926 avla tannlegeeksamen i Oslo. Etter fullført utdanning, hadde hun praksis på [[Jaren]], og fortsatte praksisen sin der fram til 1933, da hun åpna eget tannlegekontor i Tøyengata i Oslo. | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
Ohren ser ut til å ha levd ganske privat. Der andre skrev mye om seg selv i bøker som ''Studentene fra 1918'' og ''Norske tannleger'', var Ohren mer ordknapp, og la heller ikke ved bilde. Dette har innvirkning på hvor mye vi kan vite om henne i ettertid. Hun oppga for eksempel ikke hva hun gjorde i England og Tyskland, selv om det er sannsynlig at det var studieopphold. | Ohren ser ut til å ha levd ganske privat. Der andre skrev mye om seg selv i bøker som ''Studentene fra 1918'' og ''Norske tannleger'', var Ohren mer ordknapp, og la heller ikke ved bilde. Dette har innvirkning på hvor mye vi kan vite om henne i ettertid. Hun oppga for eksempel ikke hva hun gjorde i England og Tyskland, selv om det er sannsynlig at det var studieopphold. | ||
Da hun var i 60-åra skrev hun debattinnlegg i aviser. I 1959 skrev hun et lengre debattinnlegg i ''[[Dagbladet]]'' om at hun opplevde fokuset på å hjelpe de slitne husmødre som ensidig, og at hun ønska mer fokus på eldre ugifte yrkeskvinner.<ref>Debattinnlegg om ugifte yrkeskvinner: {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19590218_91_41_1}}</ref> | Da hun var i 60-åra, skrev hun debattinnlegg i aviser. I 1959 skrev hun et lengre debattinnlegg i ''[[Dagbladet]]'' om at hun opplevde fokuset på å hjelpe de slitne husmødre som ensidig, og at hun ønska mer fokus på eldre ugifte yrkeskvinner.<ref>Debattinnlegg om ugifte yrkeskvinner: {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19590218_91_41_1}}</ref> I 1961 skrev hun debattinnlegg i Aftenposten hvor hun argumenterte for hvorfor kvinner burde ha tilgang til å være prester.<ref>Kvinnelige prester: {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19610314_102_124_2}}</ref> | ||
Ohren døde 12. januar 1963. | Ohren døde 12. januar 1963. | ||