Annekstad: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Ny side: '''Anekstad (Annexstad)''' er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden Åsmundrud vært brukt under Anekstad. Med Ås...)
 
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(46 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Anekstad (Annexstad)''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] vært brukt under Anekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 715 mål, hvorav rundt 250 er dyrka.
{{Infoboks gard
| bgfarge      =
| navn          = [[Annekstad]]
| bilde        = Anekstad flyfoto.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      = Anekstad, Annexstad
| førstnevnt    = 1669
| ryddet        =
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 125
| bnr          = 1
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Gjøvikvegen (Østre Toten)|Gjøvikvegen 963]]
| postnr        =
}}


Nettopp størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig strid som til slutt havna i [[Høyesterett]]. Offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] hadde i 1901 kjøpt Anekstad, men alt år etter solgte han den til hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Anekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested.  
'''[[Annekstad]]''' (også skrevet ''Annexstad'' og ''Anekstad'') er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Sia 1840 har også nabogarden [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] vært brukt under Annekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 728 mål, hvorav 236 mål dyrka jord og 455 mål skau (2011). Jorda har sia 1970-tallet blitt brukt til korndyrking. Anekstad har atkomst fra [[Gamle skolevegen (Nordlia)|Gamle skolevegen]].  


Hallén beholdt Anekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Anekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Anekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet.  
I 1902 kom garden i familien Halléns eie. Hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra [[Kristiania]] kjøpte da Annekstad som «lystgård». Sia 1990-tallet har oldebarnet Richard Juell drevet Annekstad som en besøksgard, med utleie av lokaler, markeder, kafé o.l.


Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt ''Arngeirsstaðir'', av mannsnavnet
Fra 2007 har [[Nordli barnehage]] leid et lite skauareal rundt ''Åsmundrudlåven'' som friluftsbarnehage.
''Arngeirr'', som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge.  


== Eksterne lenker ==
== Gardsnavnet ==
[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70390@16042=on Norske Gaardnavne]


Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt ''Arngeirsstaðir'', av mannsnavnet ''Arngeirr'', som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge. Tradisjonell uttale er /a:`neksta/, nå også /a`neksta/. Preposisjon: på.
== Hallén ==
Størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|strid som til slutt havna i Høyesterett]]. Offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] hadde i 1901 kjøpt Annekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Annekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested.
Hallén beholdt Annekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Annekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Annekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet.
== Eiere ==
*1828-1840: [[Brede Olsen Anekstad|Brede Olsen]], gift med [[Siri Larsdatter Anekstad|Siri Larsdatter]].
*1840-1873: [[Johannes Amundsen Anekstad|Johannes Amundsen]], gift med Brede og Siris datter Agnete.
*1873-1899: [[Børre Johannesen Anekstad]]
*1899-1901: [[Johannes Børresen Anekstad]]
*1901-1902: [[Alf Mjøen]]
*1902-1957: [[Wilhelm Hallén]]
*1957-1972: [[Egil W. Düring Hallén]]
*1972-XXXX: [[Ellen Hallén Juell]]
== Gardsbestyrere ==
*1930-åra: [[Sigurd Frydenberg (1900–1971)|Sigurd Frydenberg]]
== Husmannsplasser ==
{{Thumb|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén, som kjøpte garden i 1902.}}
*[[Jemtland (Nordlia)|Jemtland]]
*[[Slåttsveen (Nordlia)|Slåttsveen]]
*[[Øvereng (Nordlia)|Øvereng]]
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling|bf01058260001529|Anexstad|1801|Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01038068005525|Annexstad|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01052098004614|Anexstad|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01037091000017|Annexstad (med Aasmundrud)|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|bf01036441009604|Anekstad|1910|Østre Toten herred}}.
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0528&gardsnummer=125&bruksnummer=1&festenummer= Gardskart på internett (Skog og landskap)]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70390@16042=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310732.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 45.]
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Anekstadnisse.jpg|Den gamle nissen fra Halléns hanskeutsalg på [[Egertorget]] i [[Oslo]]. I 2011 var den med på julemarkedet på Anekstad.
Fil:Anekstad inntunet.jpg|Inntunet på garden, med de to våningshusa.
Fil:Anekstad museet.jpg|Noen av de gamle tømmerstuene som Hallén-familien har flytta til garden.
</gallery>
{{artikkelkoord|60.750236|N|10.74834|Ø}}
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Garder i Østre Toten]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{bm}}