Annekstad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (layout, litt språk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Anekstad (Annexstad)''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] vært brukt under Anekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 715 mål, hvorav rundt 250 er dyrka. | '''Anekstad (Annexstad)''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] vært brukt under Anekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 715 mål, hvorav rundt 250 er dyrka. | ||
Nettopp størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|strid som til slutt havna i Høyesterett]]. Offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] hadde i 1901 kjøpt Anekstad, men alt | Nettopp størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|strid som til slutt havna i Høyesterett]]. Offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] hadde i 1901 kjøpt Anekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Anekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested. | ||
Hallén beholdt Anekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Anekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Anekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet. | Hallén beholdt Anekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Anekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Anekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70390@16042=on Norske Gaardnavne] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70390@16042=on Norske Gaardnavne] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Garder i Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Garder i Østre Toten kommune]] | ||
Sideversjonen fra 13. aug. 2008 kl. 11:17
Anekstad (Annexstad) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden Åsmundrud vært brukt under Anekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 715 mål, hvorav rundt 250 er dyrka.
Nettopp størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig strid som til slutt havna i Høyesterett. Offiseren og politikeren Alf Mjøen fra Gjøvik hadde i 1901 kjøpt Anekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant Wilhelm Hallén fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Anekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested.
Hallén beholdt Anekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Anekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Anekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet.
Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt Arngeirsstaðir, av mannsnavnet Arngeirr, som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge.