Anonyme alkoholikere

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Anonyme alkoholikere (AA) er en selvhjelpsorganisjon for alkoholikere, der man får hjelp til å holde seg nykter og samtidig hjelper andre. Den baserer seg på et tolvtrinnprogram for å erkjenne og komme ut av problemet, og jevnlige møter for å klare å stå imot fristelsen til å begynne å drikke igjen.

Organisasjonen ble grunnlagt i USA i 1935, og ble etablert i Norge i 1947. Per 2017 er det rundt 160 AA-grupper i Norge. Det finnes også andre grupper basert på samme konsept, som Anonyme Narkomane.

Den eneste klare forutsetninga for å være med er et ønske om å slutte å drikke. Det første trinnet er en erkjennelse av at man har et problem, og på møter er det vanlig å erkjenne dette for gruppa ved å presentere seg som alkoholiker. Dersom man «sprekker» er man fortsatt velkommen; AA fordømmer ikke de som ikke klarer å holde seg nyktre, så lenge de fortsatt ønsker å slutte å drikke. Medlemmene får medaljonger som viser hvor lenge de har avstått fra alkohol. På baksiden av disse står «sinnrobønnen», en bønn som brukes for å mestre vanskelige situasjoner:

Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,

mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.

Anonymitet er, som navnet tilsier, svært viktig. Mange alkoholikere unnlater å oppsøke hjelp fordi de er redde for å bli avslørt, med de konsekvenser det kan få for slik som jobbforhold og deltakelse i foreninger. Selv om man ofte identifiserer seg, i hvert fall med fornavn, i gruppa man deltar i, skal ikke navn spres utafor gruppa. En konsekvens av anonymiteten er at AA ikke har noen oppfølging av livet ellers; de hjelper for eksempel ikke til med å skaffe bolig eller jobb. I stedet setter de deltakerne i stand til å oppsøke andre hjelpetjenester.

I en studie fra 2009 kom man til at omkring 15 % av de som søkte behandling for rusproblemer i Norge ble anbefalt av sine behandlere å oppsøke AA. Dette er en svært lav andel sammenlikna med det man finner i USA. I offentlig informasjon om rusbehandling er AA med i oversikten over selvhjelpsgrupper som anbefales, og flere forskere på feltet er svært tydelige på at dette er noe som bør anbefales som et supplement til offentlig behandling. I fengsler er det vanlig at man kan få permisjon utenom permisjonskvote for å delta på møter i AA eller Anonyme narkomane.

AA er religiøst og politisk nøytral, men har en tydelig inspirasjon fra oxfordbevgelsen. Et religiøst element er tydelig tilstede i de tolv trinnene, der Gud eller en høyere makt nevnes i seks av trinnene, og tillegges en evne til å fjerne menneskers feil. I trinn 3 er det spesifisert at man har bestemt seg for å overlate vilje og liv i Guds omsorg «slik vi selv oppfattet Ham».[1] Dette signaliserer tydelig at man ikke trenger å tilhøre en spesiell religion, men det må være en vilje tilstede til å tro på en form for guddommelig kraft. I praksis er det svært mange som ikke er troende som har hatt nytte av AAs program. I flere land er AA-deltagelse godkjent for å oppfylle kravene når personer idømmes behandling etter for eksempel bilkjøring i rusa tilstand.

Referanser

  1. De tolv trinn, AAs hjemmeside.

Litteratur