276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Carlsen, Anton E..jpg|Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i [[Harstad]], blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919| Sør-Troms Museums samlinger}} | ||
[[Fil:Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg|miniatyr|Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903]] | |||
'''[[Anton Edvard Carlsen]]''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Gamvik]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for [[Arbeiderpartiet]] (DNA). | |||
Han døde i Harstad [[31. januar]] [[1942]]. | Han døde i Harstad [[31. januar]] [[1942]]. | ||
Carlsen gikk sin læretid i [[Vadsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Før han kom til Harstad drev han en | Carlsen gikk sin læretid i [[Vadsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i [[England]] og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst. | ||
I Harstad begynte han først hos [[Harstad Mek. Verksted]] (HMV) som smed, var i [[1906]] med på å stifte [[Harstad Jern- og Metallarbeiderforening]], og var senere formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i [[1920]], og Carlsen startet opp | I Harstad begynte han først hos [[Harstad Mek. Verksted]] (HMV) som smed, var i [[1906]] med på å stifte [[Harstad Jern- og Metallarbeiderforening]], og var senere formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i [[1920]], og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata. <br /></onlyinclude> | ||
== Politikeren og fagforeningsmannen == | == Politikeren og fagforeningsmannen == | ||
<onlyinclude>Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]], og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.</onlyinclude> | <onlyinclude>Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]], og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.</onlyinclude> | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
Under en alvorlig konflikt i forbindelse med [[Harstad Mekaniske Verksted]]s konkurs i [[1927]], ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med [[Erland Frisvold]]([[Frisinnede Venstre]]) og [[Alfons Johansen]] (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt [[Sigurd Simensen]] ([[NKP]]), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i [[DNA]] om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle [[Sør-Troms]]-kommuner ved kommunevalget i [[1928]]. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig). | Under en alvorlig konflikt i forbindelse med [[Harstad Mekaniske Verksted]]s konkurs i [[1927]], ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med [[Erland Frisvold]]([[Frisinnede Venstre]]) og [[Alfons Johansen]] (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt [[Sigurd Simensen]] ([[NKP]]), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i [[DNA]] om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle [[Sør-Troms]]-kommuner ved kommunevalget i [[1928]]. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig). | ||
<gallery> | |||
Annonse fra smed A.E. Carlsen i Tromsø Amtstidende 24.05. 1889.jpg|Anton Edvard Carlsen var smed - også mens han bodde på Gibostad i [[Lenvik kommune]].[[Tromsø Amtstidende]] 24.05. 1889. | |||
Annonse fra A.E. Carlsen under Harstadutstillingen.jpg|Annonse i utstillingskatalogen til [[Harstadutstillingen 1911]] hvor han var en av jurymedlemmene for handverkerfag. | |||
Fil:Annonse fra A.E. Carlsen i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914. | |||
</gallery> | |||
== Verkstedeieren == | == Verkstedeieren == | ||
Carlsen startet eget verksted i [[1913]], og i en annonse i [[Harstad Tidende]] [[31. desember]] samme år anbefalte han verkstedet og bekjentgjorde at han utførte smedarbeider og maskinreparasjoner. | |||
Fra 1923 drev Haukebø og Pedersen verkstedet, og det ble da spesialisert for motorreparasjoner. Ved Hagbart Pedersens død i 1942 gikk Hartvig Haukebø ut av firmaet, som ble overtatt av Pedersens enke. Hun drev verkstedet til hun i [[1949]] leide det ut til [[Søren Sogge]], som etter hvert kjøpte det og ga det navnet [[Sogges Mek. Verksted]]. Verkstedet hadde i [[1953]] åtte ansatte og utførte ved siden av motorreparasjoner sveising, reparasjoner av anleggsmaskiner m. m. «Sogge-verkstedet» besto frem til 1960. | |||
Fra 1923 drev Haukebø og Pedersen verkstedet, og det ble da spesialisert for motorreparasjoner. Ved | |||
Søren Sogge var født i [[Trondenes]] 2. september 1911. Verkstedutdannelsen hadde han fått ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. | Søren Sogge var født i [[Trondenes]] 2. september 1911. Verkstedutdannelsen hadde han fått ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. Han er far til skøyteløperen [[Svein Erik Sogge]]. | ||
Verkstedbygningen ble senere vernet og inngikk enda seinere i varemagasinet Amfi Bertheus, hvor det ble drevet bokhandel. | Verkstedbygningen ble senere vernet og inngikk enda seinere i varemagasinet Amfi Bertheus, hvor det ble drevet bokhandel. | ||
| Linje 34: | Linje 38: | ||
*[[Bendiks Norman|Norman, Bendiks]]: «Om smeder og læregutter i Harstad» i [[Årbok for Harstad|Årbok for Harstad]] [[2003]]. | *[[Bendiks Norman|Norman, Bendiks]]: «Om smeder og læregutter i Harstad» i [[Årbok for Harstad|Årbok for Harstad]] [[2003]]. | ||
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=19&mode=ko Dis Norge - gravminner] | *[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=19&mode=ko Dis Norge - gravminner] | ||
* {{hbr1-1|pf01052469002631|Anton Edvard Carlsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Carlsen, Anton Edvard}} | {{DEFAULTSORT:Carlsen, Anton Edvard}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Tana kommune]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1864]] | [[Kategori:Fødsler i 1864]] | ||
| Linje 44: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Smeder]] | [[Kategori:Smeder]] | ||
[[Kategori:Industrigründere]] | [[Kategori:Industrigründere]] | ||
[[ | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:NSA-politikere]] | [[Kategori:NSA-politikere]] | ||
{{bm}}{{F1}} | |||
{{F1}} | |||