Arbeidernes internasjonale kampdag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Litt tillegg og kilder.
m (Mellomlagrer. Kommer straks med kilder og bilder osv.)
 
m (Litt tillegg og kilder.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[1.mai]]''' er arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag, og har vært feiret i mange land helt fra [[1889]]. Forslaget kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.  
'''[[1.mai]]''' er arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag, og har vært feiret i mange land helt fra [[1889]]. Forslaget kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.  


1.mai ble feiret for første gang i Norge i [[1890]] i form av demonstrasjonstog i [[Kristiania]] og i [[Kristiansund]]. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet [[Skien]] og på [[Hønefoss]]. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene  3. og 4. mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.
== Den første 1.mai ==


"8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile" var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1.mai-arrangementene, noe som også gjenspeiles i det første 1.mai-merket fra 1892.
1.mai ble feiret for første gang i Norge i [[1890]] i form av demonstrasjonstog i [[Kristiania]] og i [[Kristiansund]]. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet [[Skien]] og på [[Hønefoss]]. Både sosialistiske grupper og arbeiderforeninger tilknyttet Venstre deltok. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4.mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.
 
I Kristiania startet man fra [[Youngstorget]] i strålende sol. Toget besto av [[Den socialdemokratiske forening]] og 16 fagforeninger med fem korps, og arrangementet ble omtalt i positive vendinger i både sosialistisk og borgerlig presse.
 
== Krav ==
 
"8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile" var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1.mai-arrangementene i Norge, noe som også gjenspeiles i det første 1.mai-merket fra 1892. Dette var et krav som kom ganske seint til Norge, men til gjengjeld gikk de norske sosialistene lenger i sine krav enn det man gjorde i mange andre land. Man oppfordret blant annet til å kreve en todelt arbeidsdag med en times pause, og til å demonstrere på 1.mai.  


1.mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935. Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.
1.mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935. Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.


LO har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeidere og for arbeiderbevegelsen. Mange steder har man fått helt egne tradisjoner.
== Landsorganisasjonen ==
 
[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeidere og for [[arbeiderbevegelsen]]. Tradisjonene varierer sterkt fra sted til sted i landet, men felles er gjerne taler og tog på formiddagen, og festligheter på kvelden.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai04.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: 1. mai 1890]
* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag]


[[Kategori:1.mai]]
[[Kategori:1.mai]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer