Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Arbeidernes internasjonale kampdag (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. mai 2010 kl. 10:11
, 3. mai 2010skifter til {{thumb}} ekstra kat
(-komma foran subjektløs bisetning; «typografiske sitattegn») |
(skifter til {{thumb}} ekstra kat) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor|Hentet fra Gunnar Solums ''Veien mot rettferd og lysere kår''.}}'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1.mai]]''' er <noinclude>arbeiderbevegelsens</noinclude><includeonly>arbeider-bevegelsens</includeonly> internasjonale kampdag som har vært feiret i mange land helt fra [[1889]]. Forslaget kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude> | ||
== Den første 1.mai == | == Den første 1.mai == | ||
<onlyinclude>1.mai ble feiret for første gang i Norge i [[1890]] i form av demonstrasjonstog i [[Kristiania]] og i [[Kristiansund]]. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet [[Skien]] og på [[Hønefoss]]. Både sosialistiske grupper og arbeiderforeninger tilknyttet Venstre deltok. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4.mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.</onlyinclude> | <onlyinclude>1.mai ble feiret for første gang i Norge i [[1890]] i form av demonstrasjonstog i [[Kristiania]] og i [[Kristiansund]]. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet [[Skien]] og på [[Hønefoss]]. Både sosialistiske grupper og arbeiderforeninger tilknyttet Venstre deltok. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4.mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.</onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 7: | ||
== Krav == | == Krav == | ||
«8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1.mai-arrangementene i Norge, noe som også gjenspeiles i det første 1.mai-merket fra 1892. Dette var et krav som kom ganske seint til Norge, men til gjengjeld gikk de norske sosialistene lenger i sine krav enn det man gjorde i mange andre land. Man oppfordret blant annet til å kreve en todelt arbeidsdag med en times pause, og til å demonstrere på 1.mai. | «8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1.mai-arrangementene i Norge, noe som også gjenspeiles i det første 1.mai-merket fra 1892. Dette var et krav som kom ganske seint til Norge, men til gjengjeld gikk de norske sosialistene lenger i sine krav enn det man gjorde i mange andre land. Man oppfordret blant annet til å kreve en todelt arbeidsdag med en times pause, og til å demonstrere på 1.mai. | ||
| Linje 14: | Linje 12: | ||
== Landsorganisasjonen == | == Landsorganisasjonen == | ||
[[Bilde:Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg|thumb|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1.mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.]][[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeidere og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag. | [[Bilde:Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg|thumb|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1.mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.]][[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeidere og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag. | ||
== Tradisjoner == | == Tradisjoner == | ||
Tradisjonene på 1.mai varierer sterkt fra sted til sted i landet, men felles er gjerne taler og tog på formiddagen, og festligheter på kvelden. Barnetog på 1.mai ble vanlige fra 1910 og framover, men denne skikken er det i 2010 helt slutt på. | Tradisjonene på 1.mai varierer sterkt fra sted til sted i landet, men felles er gjerne taler og tog på formiddagen, og festligheter på kvelden. Barnetog på 1.mai ble vanlige fra 1910 og framover, men denne skikken er det i 2010 helt slutt på. | ||
| Linje 34: | Linje 30: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai04.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: 1. mai 1890] | * [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai04.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: 1. mai 1890] | ||
* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag] | * [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag] | ||
[[Kategori:1.mai]] | [[Kategori:1.mai]] | ||
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | |||