Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
(prøver bindestrek i utvalgstekst) |
(-komma foran subjektløs bisetning; «typografiske sitattegn») |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:1. mai-tog i Namsos 1936.jpg|thumb|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor. Bildet er hentet fra Gunnar Solums ''Veien mot rettferd og lysere kår''.]]'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1.mai]]''' er <noinclude>arbeiderbevegelsens</noinclude><includeonly>arbeider-bevegelsens</includeonly> internasjonale kampdag | <onlyinclude>[[Bilde:1. mai-tog i Namsos 1936.jpg|thumb|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor. Bildet er hentet fra Gunnar Solums ''Veien mot rettferd og lysere kår''.]]'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1.mai]]''' er <noinclude>arbeiderbevegelsens</noinclude><includeonly>arbeider-bevegelsens</includeonly> internasjonale kampdag og har vært feiret i mange land helt fra [[1889]]. Forslaget kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude> | ||
== Den første 1.mai == | == Den første 1.mai == | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Krav == | == Krav == | ||
«8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1.mai-arrangementene i Norge, noe som også gjenspeiles i det første 1.mai-merket fra 1892. Dette var et krav som kom ganske seint til Norge, men til gjengjeld gikk de norske sosialistene lenger i sine krav enn det man gjorde i mange andre land. Man oppfordret blant annet til å kreve en todelt arbeidsdag med en times pause, og til å demonstrere på 1.mai. | |||
1.mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935. Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947. | 1.mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935. Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947. |