Arkivverket: Forskjell mellom sideversjoner

Arkivverket (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. mai 2015 kl. 17:27

744 byte lagt til , 22. mai 2015

Oppdatering og ajourføring med Wikipedia.

Ole Gausdal (Oleg)

16

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Infoboks myndighet
+<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en [[Norge|norsk]], statlig [[etat]] som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt [[Kulturdepartementet]] og består av [[Riksarkivet]], åtte regionale [[statsarkivene|statsarkiv]] og [[Samisk arkiv]]. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for [[Norsk helsearkiv]], som skal etableres på [[Tynset]] som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av [[riksarkivar]]en. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i [[Arkivloven (Norge)|arkivloven]].<ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven] Lovdata</ref>
-| navn = Arkivverket
-| forkortelse =
-| bilde = Norways national archive.jpg
-| bildestørrelse =
-| bildetekst = Riksarkivets bygg på Sognsvann i Oslo
-| type = [[Forvaltningsorgan]]
-| virkeområde = [[Norge]]
-| etablert = [[25. mars]] [[1904]]<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss Om Arkivverket]</ref>
-| opphørt =
-| ledertittel = [[Riksarkivar]]
-| leder = [[Inga Bolstad]]
-| hovedkontor = [[Oslo]]
-| lokale ledd =
-| undergrupper = [[Riksarkivet]] og [[statsarkiv]]ene
-| eier = [[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]]
-| misjon =
-| tjenester =
-| fokus =
-| motto =
-| budsjett =
-| ansatte = 326 (2013)<ref>{{Forvaltningsdatabasen|89:11}}</ref>
-| nettside = [http://www.arkivverket.no/ www.arkivverket.no]
-| fotnoter =
-}}
-'''Arkivverket''' er en [[Norge|norsk]], statlig [[etat]] som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver.
-<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivar|riksarkivaren]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar, og det er omkring 190 ansatte. Etaten  ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>
+Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige [[sentraladministrasjonen]], dvs. [[departement]]er og [[direktorat]]er m.v., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for [[private arkiver]] fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister.
-. Etatens virksomhet er i dag hjemlet i Arkivloven</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19921204-126.html#1 Lov om arkiv 4. desember 1992], iverksatt fra 1. januar 1999 </ref><onlyinclude>, som trådte i kraft 1. januar 1999 og avløste instruksen fra 1904.</onlyinclude>
+Etaten  ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet</onlyinclude><ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref><onlyinclude>
+[[Digitalarkivet]] er Arkivverkets nettsted for publisering av digitalisert arkivmateriale. Nettstedet omfatter både kilder som er transkriberte (søkbare) og skannet. Nettstedet ble startet i 1998.
 Arkivverkets hovedoppgaver er:
@@ Linje 35: / Linje 13: @@
 * å bidra til at [[private arkiver]] blir tatt vare på
-Tilsammen har Arkivverket omkring 198 000 hyllemeter med arkivmateriale som strekker seg tilbake til tiden før år 1000 (diplomfragmenter).
+Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014).
+==Avdelinger/institusjoner==
+* [[Riksarkivet]]. Ved [[Sognsvann]], [[Oslo]] ''(Opprettet [[1817]])''
+* [[Statsarkivet i Bergen]]. ''(Opprettet [[1885]])''
+* [[Statsarkivet i Hamar]]. ''(Opprettet [[1917]])''
+* [[Statsarkivet i Kongsberg]]. ''(Opprettet [[1994]])''
+* [[Statsarkivet i Kristiansand]]. ''(Opprettet [[1934]])''
+* [[Statsarkivet i Oslo]]. ''(Opprettet [[1914]])''
+* [[Statsarkivet i Stavanger]]. ''(Opprettet [[1970]])''
+* [[Statsarkivet i Tromsø]]. ''(Opprettet 1885)''
+* [[Statsarkivet i Trondheim]]. ''(Opprettet [[1850]])''
+* Sámi Arkiiva/[[Samisk arkiv]] i [[Kautokeino]]. ''(Opprettet [[1995]])''
+* [[Norsk helsearkiv]]. ''(Interrimorganisasjon opprettet i [[2010]])''
-Arkivverket er ansvarlig for [[Digitalarkivet]], som er Riksarkivets og statsarkivenes felles portal til edb-registrert arkivmateriale.
 {{innhold høyre}}
 == Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen ==
 Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]],  lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.
 Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals (1927-)|Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok  ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie.