Skribenter
660
redigeringer
kilde
(kategorier) |
(kilde) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I tiden rundt [[1905]]-[[1906]] jobbet Arne Falk som kontorist ved gruvene i [[Rana]]. Han fikk imidlertid [[tuberkulose]], og ble sendt på [[sanatorium]] i [[Jotunheimen]]. Etter oppholdet her dro han tilbake til foreldrenes gård på Sør-Herøy. Der fikk han i [[1909]] startet [[Herøy ungdomslag]], som en tid skal ha vært blant Helgelands største [[ungdomslag]]. Han var også styremedlem i [[Hålogaland ungdomslag]] mens han bodde nordpå.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref> | I tiden rundt [[1905]]-[[1906]] jobbet Arne Falk som kontorist ved gruvene i [[Rana]]. Han fikk imidlertid [[tuberkulose]], og ble sendt på [[sanatorium]] i [[Jotunheimen]]. Etter oppholdet her dro han tilbake til foreldrenes gård på Sør-Herøy. Der fikk han i [[1909]] startet [[Herøy ungdomslag]], som en tid skal ha vært blant Helgelands største [[ungdomslag]]. Han var også styremedlem i [[Hålogaland ungdomslag]] mens han bodde nordpå.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref> | ||
Høsten [[1912]] flyttet Falk til [[Oslo]], og begynte sin karriere i pressen. Han var [[nynorsk|nynorskmann]] og [[norskdom|norskdomsforkjemper]], og arbeidet først som journalist i den nynorske avisen ”[[17. mai]]”. Der ble han redaksjonssekretær fra [[1927]]. Fra [[1913]] til [[1918]] var han i tillegg redaksjonssekretær i «[[Norsk Barneblad]]», og [[1921]]-[[1932]] for «[[By og Bygd]]». I [[1935]] ble han redaksjonssekretær, og et par år seinere redaktør, i «[[Norsk Tidend]]», en stilling han hadde fram til [[1946]]. På midten av 1930-tallet var han også medarbeider i avisa «[[Fremtiden]]» i [[Drammen]]. Fra [[1946]] til [[1962]] var han redaktør for fagbladet «[[Journalisten]]». Han var også medlem i [[kringkastingsrådet]] og programutvalget i perioden [[1945]] til [[1950]].<ref>A. K. Klausen 2011.</ref> | Høsten [[1912]] flyttet Falk til [[Oslo]], og begynte sin karriere i pressen. Han var [[nynorsk|nynorskmann]] og [[norskdom|norskdomsforkjemper]], og arbeidet først som journalist i den nynorske avisen ”[[17. mai]]”. Der ble han redaksjonssekretær fra [[1927]]. Fra [[1913]] til [[1918]] var han i tillegg redaksjonssekretær i «[[Norsk Barneblad]]», og [[1921]]-[[1932]] for «[[By og Bygd]]». I [[1935]] ble han redaksjonssekretær, og et par år seinere redaktør, i «[[Norsk Tidend]]», en stilling han hadde fram til [[1946]]. På midten av 1930-tallet var han også medarbeider i avisa «[[Fremtiden]]» i [[Drammen]]. Fra [[1946]] til [[1962]] var han redaktør for fagbladet «[[Journalisten]]». Han var også medlem i [[kringkastingsrådet]] og programutvalget i perioden [[1945]] til [[1950]].<ref>A. K. Klausen 2011; [http://www.snl.no/Arne_Falk|"Arne Falk" på Store norske leksikon], oppsøkt 4.4.2011.</ref> | ||
Fra [[1919]] var han styremedlem i [[Oslo journalistklubb]]. Senere ble han styremedlem og sekretær i [[Norsk Presseforbund]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i [[hjemmefronten|illegalt arbeid]]. Han fungerte som kontaktmann mellom presseorganisasjonene og regjeringen, og var sekretær i utvalget som hadde i oppgave å forberede overgangen til fri presse ved frigjøringen.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref> | Fra [[1919]] var han styremedlem i [[Oslo journalistklubb]]. Senere ble han styremedlem og sekretær i [[Norsk Presseforbund]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i [[hjemmefronten|illegalt arbeid]]. Han fungerte som kontaktmann mellom presseorganisasjonene og regjeringen, og var sekretær i utvalget som hadde i oppgave å forberede overgangen til fri presse ved frigjøringen.<ref>A. K. Klausen 2011; [http://www.snl.no/Arne_Falk|"Arne Falk" på Store norske leksikon], oppsøkt 4.4.2011.</ref> | ||
Fra [[1964]] til han døde skrev Falk i «[[Dag og Tid]]». Der hadde han en fast spalte ved navn ”Frifant – epistlar”. Disse småstykkene var ofte sentrert rundt folk, minner og tradisjoner fra Helgeland. I forbindelse med 80-årsdagen hans ga [[Noregs boklag]] i [[1967]] ut et utvalg av disse epistlene i bokform. Denne boken var det eneste større verket hans som ble trykket. Den fikk imidlertid god kritikk, og ble tildelt en pris.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref> | Fra [[1964]] til han døde skrev Falk i «[[Dag og Tid]]». Der hadde han en fast spalte ved navn ”Frifant – epistlar”. Disse småstykkene var ofte sentrert rundt folk, minner og tradisjoner fra Helgeland. I forbindelse med 80-årsdagen hans ga [[Noregs boklag]] i [[1967]] ut et utvalg av disse epistlene i bokform. Denne boken var det eneste større verket hans som ble trykket. Den fikk imidlertid god kritikk, og ble tildelt en pris.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref> | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Klausen, Ann Kristin: ''Mediemann fra Sør-Herøy'', artikkel i [[Helgelands Blad]], 28. mars 2011. | *Klausen, Ann Kristin: ''Mediemann fra Sør-Herøy'', artikkel i [[Helgelands Blad]], 28. mars 2011. | ||
*[http://www.snl.no Store norske leksikon] | |||
[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | [[kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1886]] | [[Kategori:Fødsler i 1886]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1973]] | [[Kategori:Dødsfall i 1973]] | ||