276 462
redigeringer
(formatering) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | |||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Arnestad | |||
| bilde = | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = 1617 | |||
| sted = | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Asker kommune]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 66 | |||
| bnr = | |||
| postnr = | |||
| gateadr = | |||
}} | |||
'''[[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker. | '''[[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker. | ||
I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte | I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte [[leilending]]en Baltser Hanssøn gården. På Arnestad var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad. | ||
I 1655 ble det sagt på tinget i Asker at Arnestad lå øde, etter at de som bodde der hadde blitt revet bort under [[pesten på Østlandet 1654|pestepidemien]] året før. | |||
== Øvre Arnestad == | == Øvre Arnestad == | ||
Linje 9: | Linje 30: | ||
== Nedre Arnestad == | == Nedre Arnestad == | ||
Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad. | Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole- og idrettsanlegget på Arnestad. | ||
I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe. | I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe. | ||
Linje 25: | Linje 46: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne''] | |||
*{{folketelling|bf01058218000813|Arnstad|1801|Asker prestegjeld}} | |||
== Litteratur og kilder == | |||
* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}. | |||
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326. | |||
{{artikkelkoord|59.8011925|N|10.4845904|Ø}} | {{artikkelkoord|59.8011925|N|10.4845904|Ø}} | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
{{AB-leksikon}} | [[Kategori:Vollen (Asker)]] | ||
{{AB-leksikon}}{{bm}} |