Arnestad (gård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
'''[[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker.  
'''[[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker.  


I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte leilendingen Baltser Hanssøn gården. På gården var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.
I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte [[leilending]]en Baltser Hanssøn gården. På Arnestad var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.


== Øvre Arnestad ==
== Øvre Arnestad ==
Linje 28: Linje 28:


== Nedre Arnestad ==
== Nedre Arnestad ==
Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.
Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole- og idrettsanlegget på Arnestad.


I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.
I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer