Skribenter
9 935
redigeringer
litt mer
(Hamar-historie) |
(litt mer) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av gårdbrukerne Anders Arnoldsen og Mette Kirstine Larsdatter på [[Rørholt]] i Bamble. Han ble selv utdannet teolog, og etter kortere tid som lærer i [[Brevik]] og [[Sarpsborg]] var han mesteparten av karrieren i Hamar. Han kom til Hamar i oktober 1873, ble utnevnt til adjunkt i 1876 og overlærer i 1900—ved [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]]. Fagene var norsk og religion. | Han var sønn av gårdbrukerne Anders Arnoldsen og Mette Kirstine Larsdatter på [[Rørholt]] i Bamble. Han ble selv utdannet teolog, og etter kortere tid som lærer i [[Brevik]] og [[Sarpsborg]] var han mesteparten av karrieren i Hamar. Han kom til Hamar i oktober 1873, ble utnevnt til adjunkt i 1876 og overlærer i 1900—ved [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]]. Fagene var norsk og religion. | ||
Han var gift med [[Marie Rørholt|Marie Borchgrevink]] (1854–1919) og fikk åtte barn: Anders f. 1878, Mette f. 1880, Henrik Christian f. 1883, [[Arnold Rørholt (1884–1961)|Arnold]] f. 1884, Anna Marie («Mally») f. 1886, Laura f. 1888, [[Bera Borchgrevink|Bera]] f. 1891 og Helga f. 1895. | Han var gift med [[Marie Rørholt|Marie Borchgrevink]] (1854–1919) og fikk åtte barn: Anders f. 1878, Mette f. 1880, Henrik Christian f. 1883, [[Arnold Rørholt (1884–1961)|Arnold]] f. 1884, Anna Marie («Mally») f. 1886, Laura f. 1888, [[Bera Borchgrevink|Bera]] f. 1891 og Helga f. 1895. Kona var innvalgt som en av [[De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene|de første kvinnene]] i Hamar bystyre i 1901, og var også datter av [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)|Hamars første ordfører]]. | ||
I tillegg til overlærerstillingen, grunnla Arnold Rørholt en «privat Amtsskole». Den dannet en Motvegt mot den efter dansk Mønster drevne Sagatun, het det i et minneord i ''Morgenbladet'', noe som betydde en brodd mot venstre- og folkehøgskolebevegelsen. | I tillegg til overlærerstillingen, grunnla Arnold Rørholt en «privat Amtsskole». Den dannet en Motvegt mot den efter dansk Mønster drevne Sagatun, het det i et minneord i ''Morgenbladet'', noe som betydde en brodd mot venstre- og folkehøgskolebevegelsen. | ||