Arnold Weiberg-Aurdal: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «interimstyre» til «interimsstyre»
(Lenkje til ordførarlista)
m (Teksterstatting – «interimstyre» til «interimsstyre»)
Linje 24: Linje 24:
Etter at han hadde gjeve seg i rikspolitikken, kom han på nytt med i lokalpolitisk arbeid, og i åra 1990-91 var han igjen ordførar i Sykkylven. Han opplevde returen til lokalpolitikken som noko frustrerande, fortalte han i eit seinare avisintervju: «Kommuneøkonomien var ein heilt annan i 1990 enn han hadde vore 20 år tidlegare. Eg fekk eit inntrykk av at eg hadde vore med å overføre ein heil del oppgåver til kommunane utan å syte for økonomisk dekning. Problemet med den statlege inntektspolitikken overfor kommunane er at den i stor grad er basert på statistikk og gjennomsnittstenking. Det viser seg at inntektssystemet er alt for lite finmaska til at det tek nok omsyn til det varierte økonomiske og geografiske kartet som finst i det norske kommunelandskapet.»
Etter at han hadde gjeve seg i rikspolitikken, kom han på nytt med i lokalpolitisk arbeid, og i åra 1990-91 var han igjen ordførar i Sykkylven. Han opplevde returen til lokalpolitikken som noko frustrerande, fortalte han i eit seinare avisintervju: «Kommuneøkonomien var ein heilt annan i 1990 enn han hadde vore 20 år tidlegare. Eg fekk eit inntrykk av at eg hadde vore med å overføre ein heil del oppgåver til kommunane utan å syte for økonomisk dekning. Problemet med den statlege inntektspolitikken overfor kommunane er at den i stor grad er basert på statistikk og gjennomsnittstenking. Det viser seg at inntektssystemet er alt for lite finmaska til at det tek nok omsyn til det varierte økonomiske og geografiske kartet som finst i det norske kommunelandskapet.»


Ved sida av den politiske innsatsen i kommunestyret og på Stortinget var Weiberg-Aurdal med i ei lang rekkje styre. Mellom anna var han medlem i representantskapen i Tussa Kraft frå 1967 til 1971, han sat i skuleutvalet for Borgund yrkesskule frå 1964 til 1975, han var medlem av interimstyret for distriktshøgskule i Møre og Romsdal frå 1968 til 1969. Weiberg-Aurdal var vidare med i styret for Privatbanken/Sunnmørsbanken avd. Sykkylven i 29 år, han var styremedlem i Televerket frå 1986 til 1994 og styremedlem i Stranda og Sykkylven Billag frå 1963 til 1973, då han tok over som styreleiar. Han var leiar i styret i transportselskapet fram til 1991. Han hadde elles ei rekkje tillitsverv i landbruksselskap og landbruksorganisasjonar.  
Ved sida av den politiske innsatsen i kommunestyret og på Stortinget var Weiberg-Aurdal med i ei lang rekkje styre. Mellom anna var han medlem i representantskapen i Tussa Kraft frå 1967 til 1971, han sat i skuleutvalet for Borgund yrkesskule frå 1964 til 1975, han var medlem av interimsstyret for distriktshøgskule i Møre og Romsdal frå 1968 til 1969. Weiberg-Aurdal var vidare med i styret for Privatbanken/Sunnmørsbanken avd. Sykkylven i 29 år, han var styremedlem i Televerket frå 1986 til 1994 og styremedlem i Stranda og Sykkylven Billag frå 1963 til 1973, då han tok over som styreleiar. Han var leiar i styret i transportselskapet fram til 1991. Han hadde elles ei rekkje tillitsverv i landbruksselskap og landbruksorganisasjonar.  


Etter at han gav seg som yrkesaktiv, kom han med i pensjonistane sine organisasjonar. Weiberg-Aurdal var leiar i Sykkylven pensjonistlag frå 1996 og fleire år framover, han var leiar i Møre og Romsdal pensjonistlag frå 1997 til 2001 og landsstyremedlem i Norges Pensjonistforbund frå 1999 til 2001.
Etter at han gav seg som yrkesaktiv, kom han med i pensjonistane sine organisasjonar. Weiberg-Aurdal var leiar i Sykkylven pensjonistlag frå 1996 og fleire år framover, han var leiar i Møre og Romsdal pensjonistlag frå 1997 til 2001 og landsstyremedlem i Norges Pensjonistforbund frå 1999 til 2001.
Veiledere, Administratorer
173 007

redigeringer