32
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
'''Arthur Lindbæk (født 1902/ død 1978) var gift med Gudrun (født 1908/død 1994), yngste datter av Beret og Ole Johansen (også kalt Ola Ryggefjord).''' | '''Arthur Lindbæk (født 1902/ død 1978) var gift med Gudrun (født 1908/død 1994), yngste datter av Beret og Ole Johansen (også kalt Ola Ryggefjord).''' | ||
De kjøpte eiendommen som strakte seg fra Storelva til og med «Elvebakken» | De kjøpte eiendommen som strakte seg fra Storelva til og med «Elvebakken» innerst i Havna i Ryggefjord i 1936. Han drev fiske, men startet etter noen år fiskekjøp med Arne Ingebrigtsen (Måsøy/Honningsvåg) som kompanjong. | ||
innerst i Havna i Ryggefjord i 1936. Han drev fiske, men startet etter noen år fiskekjøp med Arne Ingebrigtsen (Måsøy/Honningsvåg) som kompanjong. I tillegg å være fiskekjøper hadde Gudrun og Arthur Lindbæk mange andre viktige verv som; poståpner, skipsekspeditør, telegrafbestyrer, «hotell», «bedehus» | I tillegg å være fiskekjøper hadde Gudrun og Arthur Lindbæk mange andre viktige verv som; poståpner, skipsekspeditør, telegrafbestyrer, «hotell», «bedehus» og reinsdyrpoliti.Han var i tillegg oppsynsmann Statens skoger og for fisket i vann og elver i Hamna. De drev også et lite gårdsbruk med et par kyr og om lag 30 sauer. | ||
De hadde alle funksjoner som var nødvendig for at et samfunn kunne fungere. Rollene ble fordelt slik at Gudrun var drivkraften i arbeidet med hjem, gardsbruk, telegraf og posthus. Med telegraf og posthus, ble hjemmet et samlingspunkt for stedets beboere. | De hadde alle funksjoner som var nødvendig for at et samfunn kunne fungere. Rollene ble fordelt slik at Gudrun var drivkraften i arbeidet med hjem, gardsbruk, telegraf og posthus. Med telegraf og posthus, ble hjemmet et samlingspunkt for stedets beboere og besøkende. | ||
Vinteren 1956 kjøpe han et nærmest nedlagt fiskebruk på Russenes som han renoverte og bygde ut. | Vinteren 1956 kjøpe han et nærmest nedlagt fiskebruk på Russenes som han renoverte og bygde ut. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Arthur Lindbæk ble født i Vardø i 1902. Lindbæks foreldre var Eva Lovise Mathisen Kurthi (f. 1878) på Norskholmen i Tana og Frants Vilhelm Lindbæk (f. 1868 i Helsingfors). Frants Vilhelm Lindbæk var finsk statsborger, fisker, bodde i Kiberg, Vardø herred i år 1900. Arthur Vilhelm Lindbæk hadde to halvsøsken Olga Alvilde (f.1905) og Mary (f.1912). | Arthur Lindbæk ble født i Vardø i 1902. Lindbæks foreldre var Eva Lovise Mathisen Kurthi (f. 1878) på Norskholmen i Tana og Frants Vilhelm Lindbæk (f. 1868 i Helsingfors). Frants Vilhelm Lindbæk var finsk statsborger, fisker, bodde i Kiberg, Vardø herred i år 1900. Arthur Vilhelm Lindbæk hadde to halvsøsken Olga Alvilde (f.1905) og Mary (f.1912). | ||
Han nektet å bli med resten av familien til Sovjet og ble derfor sendt til Frikirkens barnehjem i Korsfjord i Talvik kommune. P.g.a. alderen fikk han ikke plass på barnehjemmet og ble derfor boende hos familien Ole Johannesen i Korsfjord til han ble voksen. Han ble konfirmert i Talvik i 1916 eller 1917. Han fikk skolegang på Vardø folkeskole, sannsynligvis fra 1909 til han ble sendt til Korsfjord. Han gikk også på skole i Korsfjord, læreren var fra Surnadal og het Fiske. | Han nektet å bli med resten av familien til Sovjet og ble derfor sendt til Frikirkens barnehjem i Korsfjord i Talvik kommune. P.g.a. alderen fikk han ikke plass på barnehjemmet og ble derfor boende hos familien Ole Johannesen i Korsfjord til han ble voksen. Han ble konfirmert i Talvik i 1916 eller 1917. Han fikk skolegang på Vardø folkeskole, sannsynligvis fra 1909 til han ble sendt til Korsfjord. Han gikk også på skole i Korsfjord, læreren var fra Surnadal og het Fiske. | ||
Gudrun Lindbæk vokste opp i Ryggefjord. Mor Beret Marie døde vinteren 1944, bestefar Ole Johansen døde like før jul i 1947 på Hammerfest sykehus. Barna deres het Anna(gift Wallenius), Johannes Olsen, Leonora (Nora)(gift Haldorsen), Kristian Olsen, Gudrun (gift Lindbæk) Ingrid (død 21 år) og Jens (død 21år) | |||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
==== Folket dro - lyset kom''' ==== | ==== Folket dro - lyset kom''' ==== | ||
Ryggefjordingene var ikke kravstore, men etter mange søknader ble det på 50-tallet (like før et kommunevalg) bevilget 500 kroner til vei fra is-anlegget, og rundet bukta mot Nesset. Noe som var det offentliges investeringer før- og etter krigen. Imidlertid, etter at alle hadde | Ryggefjordingene var ikke kravstore, men etter mange søknader ble det på 50-tallet (like før et kommunevalg) bevilget 500 kroner til vei fra is-anlegget, og rundet bukta mot Nesset. Noe som var det offentliges investeringer før- og etter krigen. Imidlertid, etter at alle hadde, eller måtte flytte, investerte kommunen i overrettslykter og gatebelysning, senere vei til Hamnedalen, noe som aldri kom de fastboende til gode. | ||
==== '''Lokalbåten''' ==== | ==== '''Lokalbåten''' ==== | ||
| Linje 47: | Linje 48: | ||
==== '''Butikken ===='''{{thumb|Ryggefjord sommer 2015.jpg|Fin sommerdag i Ryggefjord i juli 2015. Foto: Einar Lindbæk}} | ==== '''Butikken ===='''{{thumb|Ryggefjord sommer 2015.jpg|Fin sommerdag i Ryggefjord i juli 2015. Foto: Einar Lindbæk}} | ||
Butikken som hadde det meste folk hadde behov for som fiskegarn og annet fiskeutstyr samt godt utvalg i matvarer, gjorde at det var «kø» når «hyttefolket» var på tur til Hamnedalen, men også proviantering til større fiskebåter som bl. a. «MS Sørfold». Det ble omsatt varer (dagens verdi ca. kr. 4 mill.) | Butikken som hadde det meste folk hadde behov for som fiskegarn og annet fiskeutstyr samt godt utvalg i matvarer, gjorde at det var «kø» når «hyttefolket» var på tur til Hamnedalen, men også proviantering til større fiskebåter som bl. a. «MS Sørfold». Det ble omsatt varer (dagens verdi ca. kr. 4 mill.) | ||
Butikken ble stengt høsten 1964, og de øvrige aktiviteter nedlagt i 1966. Derved ble «lysene slokket» i Ryggefjord | Butikken ble stengt høsten 1964, og de øvrige aktiviteter nedlagt i 1966. Derved ble «lysene slokket» i Ryggefjord, for godt. Gudrun og Arthur Lindbæk`s barn hadde reist for ikke å komme tilbake. Gudrun og Arthur Lindbæk fikk åtte barn hvorav sju ennå lever (2016), men bor spredt «over halve kloden». Derfor valgte de å flytte til Alta, da de nærmet seg pensjonsalderen, og ikke maktet | ||
å drive sitt «livsverk» lenger. De var innhentet av alderen og den nye tid. | å drive sitt «livsverk» lenger. De var innhentet av alderen og den nye tid. | ||