2 411
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Feltartilleri beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker som kan være tauet eller selvdrevet. Feltartilleriet har kanoner, haubitser og missiler. Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits M109 A3GN. | Feltartilleri beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker som kan være tauet eller selvdrevet. Feltartilleriet har kanoner, haubitser og missiler. Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits M109 A3GN. | ||
Festningsartilleri er fastmontert på befestninger. Kystartilleri dekker et kystområde. De siste kystfortene ble bygget på [[1980-tallet]], og ble lagt i «møllpose» på [[1990-tallet]]. | Festningsartilleri er fastmontert på befestninger. Kystartilleri dekker et kystområde. De siste kystfortene ble bygget på [[1980-tallet]], og ble lagt i «møllpose» på [[1990-tallet]]. Dermed var det heller ikke behov for radarstasjonene som var opprettet for disse anleggene. | ||
Skipsartilleri er montert på skip. De siste slagskipene gikk i opplag på [[1990-tallet]]. | Skipsartilleri er montert på skip. De siste slagskipene gikk i opplag på [[1990-tallet]]. | ||
Luftvernartilleriet var rettet mot ballonger og luftskip, og senere fly. Etter [[andre verdenskrig]] gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler. | Luftvernartilleriet (LVA) var rettet mot ballonger og luftskip, og senere fly. Etter [[andre verdenskrig]] gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler. LVA har missilene Robot 70 og NASAMS, samt luftvernkanoner i 20 og 40 mm kaliber. | ||
Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri: | Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri: | ||