Asbjørg Valen-Sendstad (1909–1988): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Asbjørg Valen-Sendstad (1909–1988)]]''' f  Asbjørg Bergljot Jacobsen fra [[Store Li på Klemestrud]] i Oslo. Hun tok eksamen ved [[Nordstrand skole|Nordstrand]] Middelskole og artium ved Kristelig Gymnasium (1927). På 1930-tallet tok hun 3 utdanningsløp; sykepleiereksamen ved [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonissehuset]] Lovisenberg, et gymnastikklærerkurs og eksamen fra [[Politihøgskolen|Politiskolen]] som en av de første kvinnene. Hun arbeidet  ved Oslo politikammers sedelighetsavdeling frem til hun giftet seg i 1940.

Asbjørg var eldst i en søskenflokk på 4, hun hadde to søstre Bertha og Jenny og broren het Johs (eg Johannes). Han overtok gården og kalte seg senere [[Johs Jacobsen Lie]]. Foreldrene var bestyrerinne Janna Jacobsen og tømmermester Ole Jacobsen. Foreldrene var svært aktive i menighetslivet og faren donerte tomt og bisto under byggingen av [[Klemetsrud kirke og kirkegård|Klemetsrud kirke]] som sto ferdig i 1933.   

== Ekteskap og familieliv ==

Da Asbjørgs søster Jenny giftet seg med teologen [[Magne Valen-Sendstad]], traff hun sin livsledsager  advokat og sivilagronom [[Arne Valen-Sendstad (1908–1980)|Arne Valen-Sendstad]] som var broren til Magne. De to giftet seg i august 1940 og flyttet til gården [[Herremyr (Nes gnr. 228)|Herremyr]] i Nes kommune.  

Asbjørg og Arne fikk fem barn i årene 1941 til 1948 og det var mange tunge tak og utfordringer, spesielt under krigsårene. Men alt gikk bra med familien og barna  [[Axel Valen-Sendstad|Axel]] (f. 1941), [[Babill Stray-Pedersen (1943–2019)|Babill]] (1943-2019), [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola]] (f. 1946), [[Sigrid Valen-Sendstad (f. 1947)|Sigrid]] (f. 1947) og [[Arnhild Valen-Sendstad|Arnhild]] (f. 1948) vokste opp i trygge omgivelser på bondegården med nærhet til dyr og mennesker. Det var et åpent hus på Herremyr og alltid mat på komfyren. Alle barna var i tur og orden elever ved [[Stein skole]].

Asbjørg var en aktiv, sporty og utadvendt person. Hun hadde vokst opp på gård og tok overgangen fra et etablert yrkesliv i Oslo, ganske greit. Hun brukte sin utdanning ved å reise rundt i bygda for Sanitetsforeningen og underviste bl.a i spedbarnstell. Det hendte at hun hadde med seg  sin egen baby som "dukke". Hun var aktiv i Mørdre Misjonsforening og mangeårig leder av Udenes Menighetsråd. Hennes samfunnsengasjement og politiske interesser, førte til  flere perioder i Herredstyret for Nes Kristelig folkeparti. Asbjørg hadde ordet i sin makt og var kjent som en god taler. Hun fikk derfor æren av å holde den lokale 17.mai-talen i 1945.  

Asbjørg ble enke i 1980 da Arne døde. Et spennende, arbeidsomt og eventyrlig liv hadde hun hatt da hun døde i sitt hjem i februar 1988. Hun etterlot hun seg 5 voksne barn, 5 svigerbarn og 14 barnebarn.  

Barnebarna, i kronologisk rekkefølge, er :  Asbjørg Stray-Pedersen 1967, Agnete Stray-Pedersen 1969, Theis Stray-Pedersen 1971, Mads Valen-Sendstad f 1971, Elisabeth Håkonsen Valen-Sendstad, f 1971, Arne Stray-Pedersen, 1973, Magnus Valen-Sendstad f.1974, Gunnar Håkonsen f 1975, Michael Levernes Valen-Sendstad f 1978, Andreas Valen-Sendstad, f 1980, Arne Johan Valen-Sendstad f 1980, Mathilde Valen-Sendstad Kjuul f.1982, Gunn-Asbjørg Valen-Sendstad f 1983 og Maria Valen-Sendstad f 1984. Etter disse 14 er det kommet 32 oldebarn pr dd 2022.

Det er i alt 51 direkte etterkommere (svigerbarn ikke inkludert) etter Asbjørg og Arne Valen-Sendstad

== Kilder og litteratur ==

Store norske leksikon

Muntlig kilde: [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola Valen-Sendstad]]

Fil:Store Li IMG 3015.jpg|Gården Store Li ca. 1920.

 

 

Muntlige kilder: [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola Valen-Sendstad]]