Asbjørn Knutsen: Forskjell mellom sideversjoner

== Oppbyggelser på Birketveit skole ==

Knutsen hadde krefter som evnet å gripe fatt i og gjøre noe med muligheter og behov, en handlingens mann. Hvorfor startet han med oppbyggelsesmøter?

[[Marton Leine]], en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant [[Haugianere]].

Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord.

Samlivet med Christine ble barnerikt, og det stilte nye krav til Asbjørn. Snart var det en relativt stor barneflokk på Bakken.

Christine Birgitte døde i 1889.

Det norske skoleverket – om man kan bruke et slikt samlebegrep om en skole som nok hadde sitt lovmessige grunnlag, men som i stor grad ble et uttrykk for lokal vilje og evne - manglet ennå mange av de metodiske hjelpemidlene som etter hvert ble kjent i nær sagt et hvert klasserom. Asbjørn Knutsen kjente dette behovet på kroppen i skolestua på Birketveit. Vi må anta at ønskene og drømmene utfordret ham, og snart var han klar til å gjøre noe med dette. Kretsen samlet inn penger til ham, og han dro på studietur til Stockholm for å studere undervisningshjelpemidler.

== Kristiania 1873 ==

== Videre til Stockholm ==

"Som nordmann gikk jeg først hen og oppsøkte den norske [[overhoffmarshall Holtermann]]. Men han avviste meg tørt og kort med den beskjed at kongen ikke gav audiens på den tiden av dagen (kl. 5.30 ettermiddag). Denne erklæring hadde imidlertid ikke den minste innflytelse på min bestemmelse, og jeg gikk derfor like hen til slottet, opp en høy og staselig trapp til en stor forsal, hvor jeg traff en hel del tjenere i de mest glimrende drakter med border på bukser, trøyer og hatter og med store blanke knapper i klærne så de så ut som "jolebukkar". Jeg bad om deres råd og veiledning. Straks erklærte de at det visst ikke var noe i veien for å få kongen i tale selv om det var utenfor den alminnelige audienstid, for kongen gjorde ofte unntagelse fra den regelen, mente de. "Ja, og især for nordmenn", mente jeg, hvilket de bejaet med latter.

Straks kom Hans Majestet Kongen kjekk og blid like hen til meg og hilste. Jeg bukket naturligvis på godt norsk, så godt jeg kunne, og samtalen var straks i full gang.

Da han som Fjæres ordfører møtte til amtsformannskaps-forhandlinger i 1886 holdt han innlegg som viser noe om hans pedagogiske ideer. Innlegget gjelder en bevilgningssak for 5 timer "Haandarbejde" i uken nettopp til den skole han omkring 1886 selv ledet og drev. "Der var, navnlig i den sidste Tid, klaget over, at der paa Amtsskolerne lagdes vel megen Vegt paa de idelle (aandlige) og almendannende Fag; Norsk, Historie, Regning osv. Taleren havde forsøgt inden Rammen af Skoleplanen at faa det mer praktiske med. Man vilde nepppe modsige ham, og han havde virket omkring 20 Aar som Lærer her paa Kysten, saa han talte af Erfaring i, at Elevernes Sympathi her lededes bort fra Hjemmet, at de havde Afsmag for legemligt Arbeid. Man forglemmer i Hjemmet at holde Børnerne i Arbejde; ja det ansaaes endog som en Skam at udføre legemligt Arbejde, at arbejde med Hænderne…..."

== England 1876 ==

Forlagsbokhandler [[Olaf Norli]] omtalte verket slik: "Ja, det var stor stas da Asbjørn Knutsens historiske bilder kom, kan de tro. Det var ikke så mye verdifullt nytt i den tid." Knutsens gamle kjenning fra Holt seminarium, Andreas Feragen, omtalte bildene i Norsk skoletidende i mai 1880: "Asbjørn Knutsen har med stor oppofrelse imøtekommet dette ønske på en så tilfredsstillende måte at han derfor fortjener skolens og lærerstandens takk."

== Artikler og skriverier ==

*"En liden Rejseberetning fra Sommeren 1873" (Norsk skoletidende 1874-6)

*"Søndags-Aftenskoler" (Norsk skoletidende 1875)

*"Ved aarsskiftet" (dikt) (Norsk skoletidende 1889 s 4)

*"Fra mit skoleliv" (Norsk skoletidende 20/4 1889)

*"Lærebog i historie" utgitt 1899. Skrevet av D. Christensen "Under medvirken af skolestyrer Asbj. Knutsen".

I andre del av 1800-tallet var det et stigende kompetansenivå blant lærere i folkeskolen. På Agder var det [[seminaret i Holt]] som var det sentrale utdanningsstedet. Senere ble dette flyttet til stiftsstaden Kristiansand. Kvinner hadde ikke adgang til seminaret før fra 1890, men i skolen var det bruk for dem!

I en artikkel i [[Agder historielags årsskrift]] nr 69 (1993) forteller [[Ingeborg Fløystad]] om lærerinneutdanning i Agder 1874-1890. Der er også omtalt lærerinnekurs på Fevik.

== Forretningsmannen ==

[[Bark Infatigable]] - på 843 netto tonn - ble bygget på [[Hauslandsverftet]] i 1884. I "[[Grimstad sjøfarts historie]]" vises et bilde av henne på side 337. [[Ole Marthin Falck|M. Falck]] første skuta i 1885, ’87 og ’88, og det ble eiet av [[Ole Marthin Falck|Marthin Falck]] m.fl. – i følge Veritasprotokollen.

[[Leine]] (1992) oppgir at seilskutene New Zealand, Infatigable og Sebulon ble solgt til skipsredere i Arendal.

I tilknytning til sine øvrige interesser startet han også med [[landhandel på Fevik]]. [[Jens Morland]] fra Eidsvoll ble ansatt som bestyrer. Morland overtok siden forretningen og overdro den igjen til [[Johan O. Ribe]]. Morland ble gift med Kjersti, Asbjørn Knutsens fosterdatter (som var hans grandniese). Knutsen tok også initiativ til [[posthus på Fevik]] og [[postrute til Grimstad]].

== Motvind ==

Den 31. mars 1886 ble Knutsens hus avertert til leie på denne måten: "Tilleie. Landsted tilleie. Mit velindrettede og smukt beliggende Hus paa Fevig, lige i nærheden af Postvei og Dampskibsstoppested er tilleie enten for hele Aaret eller kun for Sommermaanederne. Man henvende sig til Amtsskolelærer Asbj. Knutsen, Prestholt pr. Lilesand."

Man skulle tro at varaordføreren må ha overtatt ordførervervet etter at Knutsen ba ham om det i brevet av 21/4/86. I "Ordførerens kopibok" skriver [[Mathias G. Hørte]] den 3. mai 1886 gjenpart av et brev han har skrevet til Amtet. Det synes som om han gjør dette som fungerende ordfører. Imidlertid har jeg funnet en omtale av "[[Nedenæs Amtsformandskap]]s" møte i [[Arendal rådhus]] 1. juli 1886. Og der fremtrer Knutsen som Fjæres ordfører. De refererte innlegg tyder ikke på at han fremstod som en knekket mann. At Knutsen i tillegg ble valgt som suppleant for amtsrevisorene [[Karl Gjertsen]] og [[Nils Igland]] må tolkes dithen at hans allminnelige omdømme ikke var alvorlig svekket.

Jeg vet ennå ikke på hvilket tidspunkt Knudsen reiste fra Fevik for godt. På Herredsstyremøtet 28. juli 1886 var det viseordføreren som "forrettede". I [[Grimstad Adressetidende]] 14/8/1886 meldes det at "Amtsskolebestyreren i Vestre Nedenæs Distrikt Hr. Asbjørn Knudsen er udnævnt til Amtsskolebestyrer i Hedemarkens Amt." I samme avis for 22/9/1886 sies det at "Den ledige Amtsskolepost i Nedenæs efter Hr. Asbjørn Knudsen er bleven besat med Hr. Seminarist [[Peder Pedersen Hammer]] af Indvigens Præstegjeld…". Peder P. Hammer overtok imidlertid amtets østre krets, da denne krets’ tidligere lærer ønsket seg til Vestre Nedenes.

== Før og etter Fjære ==

[[Ivar Seierstad]] skriver at Knutsen bevisst bygget "på vekkelsesarven fra Hans Nielsen Hauge og indremisjonsbevegelsen". [[Asbjørn Tveiten]] hevder at organisasjonsformen til Knutsen, sammenknytningen av ungdomsskolen og seminaret, minner om "den gamle haugianske skuletanken frå 1817"."

{{DEFAULTSORT:Knutsen, Asbjørn}}

[[Kategori:Fjære]]

[[Kategori:Grimstad kommune]]

[[Kategori:Kviteseid kommune]]

[[Kategori:Notodden kommune]]

{{F1}}

{{bm}}